| Søgeord: #fattigdom #rikdom |
||||||
| "Teksten
denne uken"s samling av prekener og tekstoverveielser Prekener og tekstoverveielser - når de ikke finnes offentlig tilgjengelige via link) andre steder. De bringes på språket, de er skrevet på. Forfatteren har gitt tilsagn om at den kan bringes her. En er velkommen til å komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.
|
||||||
 |
||||||
|
21. s. i treenighetstiden [Søndagen på
Teksten denne Uken] Av Knut Grønvik Noen ganger er dyrene mer menneskelige enn vi. Den rike mannen gikk rett forbi den fattige Lasarus på trappa. Hundene, derimot, de brydde seg i hvert fall så mye at de kom og slikket sårene hans. Dårligere enn dyr? Den rike kledde seg flott og «levde i fest og luksus dag etter dag». Han kunne med andre ord ha vært en gjennomsnittlig norsk oljesmurt kirkegjenger. Forskjellen er at de færreste av oss har fattige mennesker liggende rett utenfor vår egen hageport. Men de befinner ikke langt borte heller, bare en skarve sydenreise eller misjonssafari unna. Eller på flatskjermen. Eller som anonyme siffer i den fortiede, men voksende norske fattigdomsstatistikken. Og akkurat som den rike mannen Jesus fortalte om, lever vi stort sett som om de nødlidende ikke fantes. Så hva må da til for å vekke vår medmenneskelighet så vi bryr oss? Hva må skje for at vi ikke skal være dårligere enn dyr? Vi vet jo hva som er rett og galt, men det er visst ikke nok å vite. Og tydeligvis holder det heller ikke at vi ser hvordan mange har det, både her på berget og i land vi ferierer i. Vi lar oss ikke uten videre bevege av at andre befinner seg i et helvete på jord. Hva nytter? Akkurat i våre dager later det til at varsler om overopphetning får oss til å ta oss av en såret klode. Så kanskje noen burde skremme oss til godhet – med trusler om evig hete og pine? Det kan jo se ut som om det er akkurat det Jesus gjør når han forteller om den rike mannen og Lasarus. Da de begge var døde, pintes den rike i dødsrikets flammer, mens den fattige ble båret av engler for å trøstes på Abrahams fang. Det er neppe noen tekster i Bibelen som har gitt mer temperatur til de tradisjonelle skildringene av helvetes pinsler enn denne. Og likevel: Nettopp denne fortellingen advarer mot overdreven tro på skremsler fra det hinsidige som middel til å gjøre menneskehjertene mjuke. Den rike ber om at Lasarus må få vende tilbake til livet og advare hans slekt og venner mot pinslene som venter. Men tanken avvises. Den slags overbeviser ingen. Er det da noe som hjelper? Kanskje ligger det en nøkkel i det at Jesus nevner den fattiges navn. Den rike er anonym, og kunne vært hvem som helst. Den fattige mannen heter Lasarus. Mange har erfart at nettopp når de møter fattige mennesker ansikt til ansikt og blir kjent med hvem de er, skjer det en holdningsendring på dypet. Og kanskje ligger det også en nøkkel Lasarus-navnets betydning: «Gud hjelper». Han som skapte både mennesker og dyr. |
||||||