Theol-P forside - De danske tekster - De norske tekstene - Hvordan.. - Om.. - TdU hver uge i egen mailboks



















Søgeord:
#jordnær #økologi #håp #



"Teksten denne uken"s samling av prekener og tekstoverveielser

Prekener og tekstoverveielser - når de ikke finnes offentlig tilgjengelige via link) andre steder.
De bringes på språket, de er skrevet på.
Forfatteren har gitt tilsagn om at den kan bringes her.
 En er velkommen til å komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.












Juleaften 2021

[Søndagen på Teksten denne Uken]

Av

Elisabet Breen

Juleaften - enkelt og jordnært


Skal du tale på julaften? Her er ØKOBLIKKET, altså en ubrukt «preken/prekebiter». Bare klipp og lim og kok det i din egen saus;)
JULAFTEN - enkelt og jordnært
En stall, muligens en slags hule, et barn, to foreldre, okse og asen. Noen gjetere og noen sauer. Det er det hele.
Gud født som et barn, på jorda, i en stall? Hvordan skal vi tolke dette?
Hvis det er sant at Gud ble født til vår jord, er jo jorda «helliget»? Jorda blir mer enn bare jord. Og når han vi kaller Ordet med stor O, - blir et menneske, blir også våre ord mer enn bare ord. Vi aner en sammenhengen mellom jorda, ordene våre og handlingene våre.
Da Jesus ble født, var jorda i balanse. Man kunne spise fisk uten mikroplast og så mye kjøtt man ville uten å tenke på klimaavtrykk! Men urett, ulikhet og undertrykkelse fantes. Og gleden og latteren fantes. Akkurat som i dag.
De siste femti åra har vi, især vi i den vestlige verden, «vanhelliget» jorda. Vi har drevet rovdrift på henne på så mange måter, og på de fattiges bekostning, en skammelig urett. I vår grådighet har vi glemt gledene ved det enkle og jordnære livet. Og varmen øker, isen smelter, havet stiger og ekstremvær herjer. Jorda er i ubalanse, og vi er midt oppi det, alle sammen. Med vår sorg og glede, frykt og håp, barn og barnebarn.
Hva kan noen skarve ord på en julaften si om dette? Fins det veiledning? Tilgivelse for vår skyld? Fins det trøst og nytt håp?
Hvis dette er sant, at Gud ble et barn født i en stall blant dyr, ja, da er Gud en Gud som foretrekker det enkle og det jordnære. Som voksen vil Jesus være 40 dager i ørkenen alene blant ville dyr og engler. Og Satan kommer snikende og lover «all verdens herlighet»! Hvis bare Jesus ville tilbe ham! Men Menneskesønnen kom ikke for å leve i luksus på andres bekostning. Han skulle leve et helt liv «uten å ha en stein å helle sitt hode til». Et liv med mye glede og med gode venner, men også i sorg og smerte.
Et bibelsk ordtak lyder slik: - Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye. (1 Tim 6:6-8). Kanskje det hjelper å minne oss selv på at på 70-tallet var vi vel så lykkelige som nå - selv om vi bare forbrukte 1/3 av det vi forbruker i dag.
Jesusbarnet ligger som et lysende sentrum i en dunkel stall og lar dyra snuse på ham, mens han øyner omrisset av Maria og Josef. Barnet kjenner og tar inn all varme og kjærlighet som møter det. Så enkelt, så jordnært.
Hvis dette er sant, at jorden er i ubalanse og livsgrunnlaget vårt er truet, ja, da trenger vi trøst. Ikke en trøst som tilslører virkeligheten. Men en trøst som gir «kjærlighetens, kraftens og sindighetens ånd»! Så vi ikke lar himmelhåpet bli en forestilling om en «evakuering» av de troende bort fra jorden på en slik måte at håpet stenger for kjærlighetens handlinger og arbeidet for livet på jorden! Men heller la himmelhåpet vårt vokse side om side med vårt håp for nettopp jorden, Guds perle i universet.
For meg er det en stor trøst at Guds hardt skadde skaperverk en dag skal bli nytt og gjenopprettet i Kristus (Åp 21:1,2 og Ef 1:10). At smerte, sorg og død blir utryddet. At ulv og lam skal gresse side om side. At mennesker og dyr og natur, som alle har, bevisst eller ikke, lengtet etter ekte frihet og glede (Rom 8: 19, 22) en dag skal oppleve dette!! WOW!
Da jeg spurte mine konfirmanter om det aller viktigste ordet i kristendommen, ble det stille. - På fire bokstaver, da? - Å, ropte noen med ivrige hender, - SYND!
Det viktigste ordet i kristendommen er NÅDE. Vel vitende om at vi vanhelliger vår Skaper, hverandre, dyra og naturen, så kommer Gud likevel. Til jorden. Dette er nådens vesen; ikke å gi opp, men å gi og gi og gi… seg selv.
Tre mennesker som gjerne kalles «Den hellige familie». Noen gjetere og noen sauer. I en stall. Det alminnelige er ualminnelig. Det enkle og jordiske er «hellig».
Slik kom Gud i barnet Jesus. Enkelt. Jordnært. Til veiledning, trøst, nåde og glede for alle som lever på jorden, fattig som rik. Gledelig jul!



- - -