Maria budskapsdag |
 |
|||||
| Hva har det å si for oss nå, at Maria tok imot det helt ekstraordinære med et «la det skje», - at hun tok imot det at Gud skulle bli menneske, og det var henne, som skulle føde det? Hva betyr det at Gud ble menneske? En dansk salmedikter skriver at det baner vei for at vi hver især kan «åndelig unnfange deg» (Gud) – kanskje er det at forstå som Paulus skriver i dagens brevtekst: «Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter..» Mennesket er skapt i Guds bilde, men dette innerste bildet kan det bli ganske grumset og dødt rundt. Men unnfanger vi Guds Sønns Ånd så vekkes det til nytt liv.
For Maria var verden full av undertrykkelse. En fremmed makt var i landet. Og mon hun hadde mye tillit til folkets egne trendsettere og eksperter, de skriftlærde og fariseerne? Da hører hun at Gud tar bolig i hende, i en av hendes slags. At det største skal skje. I usikkerheten og ringheten. Vi lever i vårt hjørne av verden, mange av oss uten de samme erfaringer. Dog er det også mennesker som erfarer den sosiale utsattheten, og at det samfunnet, de lever i, er som besatt – for dem å leve i. Og eksistensielt sett skal det ikke mye til før et hvert menneske kan oppleve, hvor utsatt vi i grunnen er, hvor skrøpelig livet er. Én ting er at vi selv kan dø, men det smertelige, at vi kan miste, kan med rette tårne seg opp. Helst fortrenger vi kanskje. Vi kan vel lett komme til at bruke for store ord i disse dagene, da vi på alvor minnes om skrøpeligheten. Marias ord «la det skje» betyr ikke «la stå til». Men det betyr at det innerste, Guds bilde, kan fødes på nytt, lyse ut i det grumsete og usikkerheten, uansett. Og kanskje det kan virke slik: Vi tåler å se skrøpeligheten og verden som den er og innrømme det. Og vi husker - som Maria i den lovsang hun etterpå bryter ut i - at det sitter mektige på tronene, men de kan styrtes. Barnet, hun fødte, kalte senere bland annet de mektige "Gud Mammon". Det betyr noe for det vi gjør. For noen er det kanskje det å huske hvor viktig kjærligheten til de er, som er aller mest nær, bare og især dem. Det bærer de jo videre til andre. Noen skal be. Noen skal opplyse. Om facts midt i fake news. Noen skal skrive på Facebook og twitter. Noen som har makt til det skal handle i råd og styrer. Noen skal handle ansvarlig i den jobb, de har. Noen skal kjempe. Alle skal gjøre det med den bevissthet som tog bolig i verden for ikke noen sinne å kunne gå i seg selv, selvom den riktig nokk kan bli veldig trengt, nemlig at den ringeste, gammel, syk eller fattig, har like verd som den friske, den med suksess, den effektive. Guds kjærlighet omfatter han eller henne, og skal gjøre det, også gjennom oss. I dag skulle det ha vært Lysvåken gudstjeneste i Leksvik kirke. Da er det bare å si: Vær lysvåkne, i bønn, i medfølelse, i handling. Kristen Skriver Frandsen, vårjevndøgn 2020. I Corona-krisen. |
||||||
| Det var et uvanligt barn, Maria fikk å vite, hun skulle føde | ||||||