Påskedagsmeditasjon

Jubel.

Det er først og fremst jubel det skal høres ut, når det skal forkynnes om Jesu oppstandelse fra de døde. Jubelen slår igjennom på forskjellig måte i fortellingene om hvordan de første av disiplene – her kvinnene – erfarer at Jesu er oppstått fra de døde. Umiddelbart må det ha vært kaos: Hans kropp er vek fra graven. Men så forteller Lukas at de ser to menn i skinnende kler som spør dem, hvorfor de leter etter den levende blant de døde.

Når det i GT skal fortelles om Guds makt, så brukes det ofte at tale om «den levende Gud». Det har de hørt med i det mennene sir. Levende – det som de trodde var dødt, fantes i full makt. Den Jesus, som var død, levede. Den virkelighet, de hadde erfart rundt ham, det han kalte Guds rike, var ikke smuldret vek, og bare blitt en husket lysende ø i et ellers mørkt, opprørt og tilbakelagt hav, nej, det lå i lys foran dem.

Den virkelighet hadde blitt stadfestet, slik Paulus skrev, da han i Romerbrevet skulle skrive om sin forkynnelse: «Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.»

De erfarte hans oppstandelse på mange måter – noen ganger som de helt vanlig hadde kjent ham. De kan spise sammen med ham, andre ganger er det mere rart: Han går gjennom lukkede dører, han forsvinner for deres øyne, når de kjenner igjen han. Han viser seg for 500 på engang. Paulus som ikke hadde møtt Jesus, mens han vandrede rundt i Palestina, møter ham i et lynglimt og blir kastet til jorden, da han var i ferd med å forfølge hans disipler og tilhengere.

Alle disse møter stadfestet for dem: Han var den mektige – levende – Guds sønn og det rike, han forkynte var ikke en fortidig drøm, men lå foran dem – og ligger til stadighet foran menneskene, kan vi si også nå nesten 2000 år senere.

Guds rike – hva er det?

For det første er det større og sterkere end døden. Ser vi inn i mørke, kaos, døden selv, får vi å vite at det er bakom. Det åpner seg på den andre siden. Folder seg helt og udelt ut.

For det annet er det en virkelighet, som er levende i blant oss, mens vi lever. Kanskje i merkbar kamp mot, skal vi kalle det, motmaktene. Men det kan hele tiden vokse frem, ved tro og tillit til Jesus og det, han stod for. Det vokser frem hos oss og i blant oss. Det er levende: Som lengsel etter og kamp for rettferdighet. Lengsel etter fred. Som omsorg og kjærlighet til dem, vår kjærlighet rekker til, nesten, men også fienden. I søk etter hvile – og sannhet. Befrielse fra grådighetens makt. Alt, det han viste og lærte. Stadfestet ikke som en fortidig rabbis lære, men som virkelighet det kommer til oss. Som vi ber om: komme dit rike.

Det er levende. Det er jubel.

Gledelig påske!

Kristen Skriver Frandsen