|
Nedenstående er ikke en preken eller en andakt. Det er betraktninger og refleksjoner om oppstandelse – forankret i hva vi leser om oppstandelse i Det nye Testamentet – om Jesu oppstandelsen og vår.
Begivenhetene rundt Jesus
Påske handler om oppstandelse og overvinnelse av døden. Langfredag og påskedag er de to viktigste dagene i påsken. Fredag døde Jesus. Hans disipler hadde rundt ham opplevd mening og den sanne betydningen av det hele. De hadde opplevd det Jesus selv kalte Guds rike. Jesus døde, henrettet som kriminell. Og al mening for dem var borte. Men - som alle vet - reiste Jesus seg fra graven påskemorgen. Stille og etter hvert returnerte meningen igjen. Først forsto de bare at graven var tom. Men etter hvert møtte de ham og opplevde ham på veldig forskjellige måter, sammen og hver for seg. De forsto at vel var han død, men han var oppstått av døde igjen.
Det fysiske/ikke-fysiske
Vi gjør oss forskjellige forestillinger om hva oppstandelse er. For Jesus og for oss. De første opplevde å møte ham i fysisk form, men ikke helt vanlig fysisk. Da disiplene var samlet bak låste dører i frykt for forfølgelse, sto han plutselig midt i blant dem. Han hadde gått gjennom de låste dørene. En uke senere, da var Thomas med. Han hadde han ikke vært der første gangen og hadde tvilt på at det kunne være ham, da gjentok Jesus sin tilstedeværelse - igjen med låste dører. Og Thomas blir tilbudt noe så fysisk at han kan berøre sårene hans. På en gang er Jesus fysisk til stede og likevel ikke på den vanlige fysiske måten. Dette gjelder flere av fortellingene. Han kunne opptre så fysisk at han kunne spise sammen med dem. Og Paulus forteller oss at Jesus dukket opp for ham en gang, i et spesielt lys som slo ham til bakken. Også noe fysisk. Paulus forfulgte de kristne. Etter dette møtet sluttet Paulus å forfølge, og ble den største kraften bak utbredelsen av den kristne kirken i det første århundre. Og Jesus dukket også opp for 500 brødre på en gang.
Det universelle
På en måte oppstod Kristus fysisk fra de døde, men det var ikke en vanlig fysikk som hans oppstandne kropp bodde i. De første tvilte ikke på at hans død og oppstandelse betydde at døden selv ble overvunnet. Han var førstegrøden av alle de som hadde dødd. I Peters første brev finner vi forestillingen om at han gikk ned i dødsriket og forkynte for dem - og det har siden blitt forstått slik at han reddet alle døde, fra Adam og Eva og fremover. Så radikalt og omfattende kan Det nye Testamentet skildre dødens overvinnelse, og den endelige horisonten er at Gud må bli alt i alle (1 Kor. 15) - og at det er hele skapningen som sukker i lengsel etter denne forløsningen (Rom. 8) . Troen på dødens overvinnelse dreier seg ikke bare om den enkeltes skjebne etter døden.
Fremtid/tid nå
Paulus skriver om det i de eldste ord, som finnes, om den kristne dåp: ” Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. (Rom. 6,3-4) Dødens overvinnelse skaper et nyt liv, hos den der tror, allerede mens han eller hun lever.
Midt i blant dere
Det er som Jesus hadde lært tilhengene sine at Guds rike er midt iblant dem (Luk 17:21) - og det har sin effekt i tørst etter rettferdighet, arbeid for fred, lengsel etter forsoning, kjærlighet ikke bare til Gud og nesten, men til og med til fienden (Bergprekenen). Dette er store ting å ta imot - et nytt liv. Evangelisten Johannes har en spesiell måte å gjengi Jesu preken på: ” Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. (Johannes 5: 24-5) Det er nesten som om troen på Kristus hopper over døden, i det minste er det evige livet så sterkt at det ikke bare venter til en gang etter døden, men virker inn i livet.
Dom
«Faren han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom». (Joh. 5.28). Etter som lengselen er at det evige livet, Guds rike og virkelighet, skal bryte gjennom, er det og med alltid tanken om at det som har forårsaket det onde på jorden og mellom mennesker, kommer under dom og gjort til intet. Neppe noe vi kan fordele på enkeltpersoner – i den universelle dom – men det kan mye vel bli en sak som blir eksistensiell for den enkelte her og nå.
Det hinsides
Oppstandelsen er ikke bare noe som spiller seg ut psykologisk / eksistensielt her på denne siden av døden. Hvordan er det - på den andre siden av døden - for den enkelte? Vi har kalt det paradis. For øvrig gjorde Jesus dette selv da han lovet forbryteren som hang på korset ved siden av ham, og trodde ham likevel. Da sa Jesus at han ennå i dag vil være sammen med ham i paradis.
Paradis er vakkert, det er betegnelsen på virkeligheten der alt er bra, "der det bare mangler, som smertet her " som Grundtvig skriver i salmen O, kristelighet "(akkurat dette verset mangler i den norske utgave). Der er ondskapen, grusomheten, savn og sorg, mangelen på mening og forståelse, striden, oppblåstheten, osv. forsvunnet. I engelsk sammenheng kalles det "The Sweet Here After". "Det evige livet" er et mer abstrakt begrep, men det betyr ikke det uendelige sekund for sekund, men fylde, mening og fred. Ordene «Himmelriket» eller «Guds rike» understreker at det er en virkelighet der det ikke lenger er en avstand til hva Gud vil med alt, - det er det som hersker.
Det individuelle
Hvor individuelt må vi å forstå det? For forbryteren på korset hørtes det veldig individuelt ut: Du er ikke bare den frysende, sårete, kanskje kriminelle eller kanskje forrådte, men i alle fall om litt døde, hengende på korset. Du, skapt i Guds bilde, er noe uendelig mye mer, og slik vil du være med meg på den andre siden av døden.
Andre ganger advarer Jesus mot å tenke for primitivt, dennesidig om himmelriket: En gang noen ville håne Jesu forkynnelse av Guds rike, spurte de hvem en som hadde vært gift syv ganger skulle være gift med himmelen. "I himmelen tar du ikke til ekte" er svaret. (Mt. 22,30)
Hvordan oppstandelse?
Paulus var ikke i tvil om at kristendommen ville være meningsløs hvis det ikke var oppstandelse fra de døde. Det er alt kapittel 15 i det første brevet til korintene handler om. "For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom."(v 13-14).
Men Paulus advarer også mot alt for fiksert forståelse: ”Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. - Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. ”(1 Kor 15: 35-38,44)
En advarsel mot for firkantet forståelse er også hans tale om «ikledning»: «For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. 2. kor 5,1-5
Vi må ha konkrete bilder, også om gjensyn, men vi må hele tiden vite at dette er bilder vi gjør, akkurat som Paulus prøver å beskrive oppstandelsen med bilder. Virkeligheten bak er større, og vi skal ikke skrive ned forventningene våre, men skrive dem opp. «Make them great again» - hvis de noen gang var blitt for små og snevre.
Med disse lærebetraktninger om oppstandelse vil jeg ønske alle en gledelig påske
Bibelsitater
Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. 1.Pet. 3,18-19
Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle. 1. Kor. 15,28
Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. Rom. 8,22 .. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Rom 8,26
|
|
|