Predikantens rolle - 5 punkter

Eyvind Skeie

1 Myndig veiledning

Presten (her forstått som alle som holder en preken, fra gulv eller prekestol) må finne den rette balanse mellom det å bygge en varmrelasjon mellom seg og menigheten - og det å bære frem mål og grenser (etikk og konsekvens). Presten som myndig veileder.

2 Presten som en av alle

Mennesket i samtiden gjør krav på sin identitet som subjekt.
Presten kan ikke lenger se seg selv en del avmaktpyramiden, men blir et subjekt blant flere. Mange tilhørere kan, med rette, sette spørsmålstegn ved prestens kompetanse om mye av det som er knyttet tillivet i nåtidens samfunn. Presten er en av alle, og ikke lenger den ene over alle. Det må få konsekvenser for hvordan presten fremtrer i sin rolle somforkynner.

3 Modig og ydmyk preken

Presten må ydmykt tilkjennegi at han eller hun ikke har forstått alt, men gå inn i tilværelsens mange grenseområder med mot ogydmykhet.

4 Tekstnær og livsnær

Prekenens to akser må være det tekstnære og det livsnære. Tilhøreren må merke at presten har vært i nærkamp med bibelteksten,samtidig som presten er til stede i deres egen samtid, ikke på en utvendig måte, men i selve livsfølelsen.

5 Myndig veileder og empatisk medvandrer

Presten må våge å fremtre som et subjekt, mellom subjektene, og være et levende, spørrende, vibrerende og lengtende medmenneske,en medvandrer underveis. Ut av dette stiger et bilde av presten som myndig veileder og empatisk og undrende medvandrer