Theol-P forside - De danske tekster - De norske tekstene - Hvordan.. - Om.. - TdU hver uge i egen mailboks

Søgeord: #fattigdom #rikdom "Teksten denne uken"s samling av prekener og tekstoverveielser Prekener og tekstoverveielser - når de ikke finnes offentlig tilgjengelige via link) andre steder. De bringes på språket, de er skrevet på. Forfatteren har gitt tilsagn om at den kan bringes her.  En er velkommen til å komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.  Bots- og bededag [Søndagen på Teksten denne Uken] Tekstbetraktning til Av Knut Grønvik Feilen med fariseeren var at han «stilte seg opp for seg selv» som Jesus så talende beskriver det. Det vi trenger hjelp til, er sann selvinnsikt, der vi stiller oss på linje med alle andre. Noen tanker til dagens tekst: RIKTIG GALT Det er ikke galt å gjøre rett. Det er aldri dårlig å gjøre godt. Det er fint at det finnes folk som verker svindler eller gjør urett mot andre eller bryter ekteskapet, og som både ber og faster og er gavmilde. Akkurat som den fariseeren Jesus beskriver, han som stilte seg fram i templet og ramset opp sine fortrinn. Feilen var jo ikke at han levde så rett og godt som han kunne. Feilen var ikke at han var fariseer, de folka har fått et ufortjent dårlig rykte. Antakelig var det sant alt sammen. Han var sikkert, og i likhet med folk flest både den gang og i dag, fullt i stand til å gjøre mye godt, og antakelig mer godt enn vondt. For sånn er vi mennesker. Vi har en utrolig evne til kjærlighet og gode gjerninger. Og det skulle forresten bare mangle. Vi er jo skapt i Guds bilde. Feilen med fariseeren var at han mente han var bedre enn andre. Han «stilte seg opp for seg selv» som Jesus så talende beskriver det, og ba slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker.» Hans selvinnsikt rakk ikke lenger enn til yttersiden, til fasaden, det folk kunne se. Egne feil og mangler, egen synd og svikt, viste han ingen innsikt i. Det gjorde derimot tolleren som sto langt unna, bakenfor bakerste benk, slo blikket ned og neven mot brystet og sa: «Gud vær meg synder nådig!» Den erkjennelsen er avgjørende når vi kommer til Guds hus og trer fram for ham som ser og vet. Ikke fordi synden er alt som er sant om oss, like så lite som synden var alt det sanne om tolleren. Men fordi det alltid, og uansett, er sant at vi også er syndere, vi mennesker som både vil og evner det gode og rette. Vi kommer til kort i forhold til både egne standarder og Guds gode bud. Vi gjør rett som det er ting som både sårer og skader mennesker og skaperverk, og hindrer det gode livet vi drømmer om. Vi vil det kanskje ikke, men likevel går det ofte riktig galt. Noen ganger gjør vi også slikt som ingen må få vite, handlinger vi skammer oss for. Da hjelper det lite å få høre at man er perfekt og bra nok som man er. Det er jo ganske enkelt ikke sant. Det er heller ingen hjelp i å be bønner som er like selvbekreftende som fariseerens. Vi er verdifulle, ja. Vi er elsket, ja. Men vi har ikke handlet bare rett, verken den siste uken eller den siste måneden, eller i livet samlet sett. Det vi trenger hjelp til, er sann selvinnsikt, der vi stiller oss på linje med alle andre. Med evne og vilje til det gode. Men også med et dypt behov for nåde og tilgivelse. - - -