Kommentar til Mt. 6,19-34 med diskusjon av nye oversettelsen

Knut Grønvik:
Kommentar i Vårt Land juli 2022




TAR DU LYS INN?
Øyet er en lyskaster. Med lys som strømmer fra kroppens indre, lyser vi opp omgivelsene så vi kan se dem. Sånn skal visstnok folk ha tenkt i antikken, altså i riktig gamle dager, før de var så opplyste som vi …
Og sånn skal visst også Jesus ha tenkt, i alle fall ifølge Det Norske Bibelselskap. I sin nyeste oversettelse fra 2011 opplyser de i en fotnote om dette gamle synet på syn, og gjengir Jesus slik: «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.»
Dermed snur de det gamle bildet bak fram og bryter med de aller, aller fleste bibeloversettelser, både eldre og nyere. Jeg for min del mener det er ganske innlysende at Jesus mente det motsatte, altså det vi kunne lese så sent som i Bibelselskapets forrige versjon: «Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst.»
Dette er ikke bare den mest likeframme forståelsen av grunnteksten. Det er også da disse ordene virkelig utfordrer, og forsterker det Jesus sier både før og etter.
Selve tanken om at øyet opplyser kroppen, er naturligvis feil og avleggs. Likevel får den fram en tidløs sammenheng: Det du retter oppmerksomheten mot, påvirker ditt liv. Det du fyller sinn og sanser med, vil prege dine valg og handlinger. Det du tar inn, gir seg utslag. Kroppen, vårt synlige liv, taler om det usynlige.
Tar du lys inn, vil du kunne spre lys gjennom det du gjør. Fyller du deg med det dårlige og nedbrytende, er det fare for at ikke bare du blir påvirket av det, men også mennesker rundt deg.
Kanskje tar Jesus i bruk en folkelig forestilling når han snakker om øyet som kroppens lampe. Men i så fall er det han som snur tankegangen bak fram, som han jo ofte gjør.
Dermed forsterker han også kraften i det han nettopp har sagt: «Dere skal ikke samle skatter på jorden. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.»
Samtidig peker han fram mot det neste poenget: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
Vi kan ikke. Det går ikke. Ingen av oss har et udelt hjerte. Men like fullt kan vi strekke oss mot det rette, med ånd og sjel og kropp.
Så hva slags skatter vil du samle?
Hva retter du blikket mot?
Hvem vil du tjene?


.................................................................