|
|
|
Regin Prenter: Kristen tro.
En kristenlære for lekfolk 1976
Sitatmosaik – om versene
14-16 i Johannesevangeliet kap. 1 (Tekst til 3. s. i åpenbaringstiden
III)
Guds frelsesord
Side:18:
[..Gud har talt til menneskene på mange måter] Men i
Jesus Kristus har han sammenfattende talt sitt
frelsesord til alle mennesker: «Etter at Gud i gamle
dager hadde talt mange ganger og på mange måter til
fedrene gjennom profetene, har han nå ved dagenes ende
talt til oss gjennom Sønnen.» (Hebr. 1,1). «Og ordet
ble kjød (dvs. ble menneske) og kom og bodde iblant
oss, og vi så hans herlighet, og herlighet som den
enbårne Sønn har den fra sin Far, full av nåde og
sannhet.» (Joh. 1,14).
Den ukjente, usynlige Gud blir
kjent i Jesus
Side:42: Først sendte han sine vitner som skulle tale
hans sak. Til slutt lot han sin enbårne Sønn komme i
menneskelig kjød og blod, i Jesus av Nasaret. Her er
ikke Gud lenger bare den usynlige og ukjente. Midt i
usynligheten og ukjentheten er han her blitt kjent som
barmhjertighetens Gud: «Vi så hans herlighet, en
herlighet som den enbårne Sønn har den fra sin Far,
full av nåde og sannhet.» (1,14). «Ingen har noen gang
sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens fang,
han har vist oss hvem han er.» (1,18).
Treenighetslæren. Denne åpenbaringens (Bibelens) lev
ende Gud, som på eget initiativ (av barmhjertighet)
trer ut av sin skjulte og ukjente tilværelse for å
være far for oss..
Guds navn kjennes nå: Fader, Sønn –
Helligånd følger
Side 43: I fortalen til Johannes-evangeliet blir
Faderens og Sønnens navn nevnt direkte. (Johs. 1,14 og
18). Her nevnes ikke uttrykkelig den Hellige Ands
navn, men det er forutsatt i ordet om at Guds Sønn gir
dem makt til å bli Guds barn som tar imot ham. (Johs.
1,12). Det er nemlig det samme som kommer til uttrykk
noe senere i evangeliet i et ord av Jesus til
disiplene: «Men når han kommer, Sannhetens And, skal
han føre dere fram til hele sannheten…
Jomfrufødselen: Guds søn, ikke
fortapt etterkommer av Adam
s. 109: .. jomfrufødselen i sine [Matteus’ og Lukas’]
evangelier, og hvorfor er leddet «født av jomfru
Maria» med i den gamle kirkes trosbekjennelser? Fordi
de ønsket klart å bekjenne at Jesus av Nasaret
virkelig var Guds enbårne Sønn, som ble menneske, og
ikke en blant mange fortapte etterkommere av Adam, «en
av oss». «Ordet ble kjød og kom og bodde iblant oss.»
(Johs. 1,14).
Kirken Kristi legeme (kød og blod på jord?)
s. 184: ..(Ef. 1,23; 4, 13-16; Kol. 2,19). At kirken
er Kristi legeme, betyr at kirkens rettferdighet og
hellighet tilhører ham. Livsfylden og livsmakten gir
han til kirken som sitt legeme. Det er den samme tanke
som uttrykkes i Johannes-evangeliet i ordene: «Av hans
fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For
loven ble gitt ved Moses. Nåden og sannheten kom ved
Jesus Kristus.» (Johs. 1, 16-17).
At skue Gud
s. 233: [Forestillinger om frelsen] Fra
gammel tid er det særlig to forestillinger i Det nye
testamente man har samlet seg om, og med dem vil vi
slutte fremstillingen av det kristne håp og denne
kristenlære.
Den ene er talen om at vi skal se Gud i saligheten.
Man har talt om den salige (eller rettere:
saliggjørende) skuen av Gud (på latin: visio Dei
beatifica). «Ingen har noen gang sett Gud,» sier
Johannes. (Johs. 1,18; 1. Johs. 4,12). Han hentyder
her til Herrens ord til Moses: «Du kan ikke se mitt
åsyn. For intet menneske kan se meg og leve.» (2. Mos.
33,20). For Gud er den eneste udødelige, og han bor i
et lys ingen kan komme nær. Ham har intet menneske
sett, heller ikke kan noen se ham. (1. Tim. 6,16).
Slik er våre kår i denne verden. Vi må tro uten å se
ham. «For i dette liv er vi nødt til å tro uten å se.»
(2. Kor. 5,7).
Og allikevel kan vi i en viss forstand se Guds
herlighet allerede her, nemlig i Jesus Kristus. Han
har åpenbart Guds herlighet i sitt menneskeliv: «Og
Ordet ble kjød og kom og bodde iblant oss, og vi så
hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har
den fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
[Den anden forestilling]: Gud skal være alt i alle (Nb, Prenter peker på
rette oversettelsen: alt!)…
|
|
|
