Domssøndag
[Søndagen på
Teksten denne Uken]
Preken
Jeg leste lignelsen om de ti brudepikene
for min
voksne sønn og spurte hva han tenkte om den, og han
sa: «Så moralen er: hvis du
vil til himmelen, så vær smart og egoistisk..?» Og det
synes jeg var en veldig
god oppsummering av denne lignelsen, eller i hvert
fall av hvordan den har
blitt tolket. Som barn hadde jeg en venninne som ble
kjempeskremt av dette, og
levde med frykten hver gang hun kom hjem til tomt hus:
Har Jesus vært her og
hentet mamma? Og det var ikke før i voksen alder at
jeg skjønte litt mer av
frykten hennes: Hun følte seg dum. Hun kjente inni seg
at hun umulig kunne være
blant de forstandige som ble frelst.
La det synke litt inn, hvordan denne forestillingen om dommen kan ødelegge gleden og
livsutfoldelsen i et menneskes liv. Når troen skaper
frykt, og til og med
angst, i stedet for å sette mennesker fri.
De siste ukene har jeg nærmet meg denne
lignelsen så
åpent som jeg bare kan, for å prøve å forstå den.
Samtidig som jeg vet, at det
er ikke alt vi kan forstå, og at bak disse tekstene
ligger historier som vi
ikke kjenner. Det gikk mange år fra Jesu liv på jorda
til tekstene hadde fått
sin form. De ble til ikke bare i en tid og en kultur,
men i en sammenheng hvor
smått og stort i menneskers liv og ikke minst
livstolkning har vært med og
påvirket tekstene. Hva Jesus egentlig sa, vet vi ikke.
Sa han i Bergprekenen:
«Salige er de fattige i ånden», eller sa han «salige
er de fattige»? Det står
forskjellig hos Matteus og Lukas. Samme tekst, men
helt ulik betydning. Hva sa
Jesus? Vi vet ikke. Men dette er det vi har, og vi
prøver etter beste evne å
forstå, og tolke tekstene slik at de kan gi mening i
vår tid og våre liv.
Og i dag er det lignelsen om
brudepikene. Det er en
rar fortelling. Det er mye her som ikke stemmer. Med
bakgrunn i bryllupsskikker
på den tiden er scenen vanskelig å forstå. Og så sier
Jesus: «Så våk da, for
dere kjenner ikke dagen eller timen.» Men alle
brudepikene sovnet jo! Hva handler
det egentlig om? Handler om å våke? Eller handler det
om å ha nok olje på
lampen?
Lignelsen slik vi er vant til å forstå
den står i
skarp kontrast til Jesu forkynnelse og Jesu liv. Her
er det plutselig greit å
være egoistisk, ikke dele med dem som ikke har, det er
greit å stenge andre
ute. Som sønnen min sa: Vær smart og egoistisk, så
kommer du til himmelen.
Og nå vil jeg ta dere med inn i en
annerledes
tolkning av lignelsen om brudepikene. En tolkning som
jeg skulle ønske at
venninnen min hadde fått høre da hun var barn.
Først må vi prøve å nullstille oss, og
endre på
forestillingene våre. For det første er det sånn at
ordet «brudepike» er en
oversettelse til norsk av ordet «jomfru». Det handler
altså ikke om ti
brudepiker, men om ti jomfruer. Ti unge jenter som er
gifteklare, men som ennå
ikke er gift. For det andre: hvor står det at
brudgommen er Jesus? Ingen
steder. Men vi står i en kristen tradisjon hvor
brudemystikken har vært viktig.
Bildet av Kristus som brudgommen og kirken som bruden,
og kirkens lengsel etter
å forenes med brudgommen, har preget oss så mye at vi
ikke helt klarer å lese
om en brudgom uten å tro at det er Kristus, eller om
en bryllupsfest uten at
det handler om Himmelen. Men nå skal vi prøve å gjøre
nettopp det.
Det var en gang ti jomfruer som ventet
på brudgommen.
Ikke ti kristne som ventet på Jesus. Det var en gang
ti jomfruer, og en kald og
ubarmhjertig brudgom. Fem av jomfruene var smarte, og
fem var uforstandige. Da
brudgommen endelig kom, var fem av dem så dårlig
forberedt at de ikke fikk være
med inn.
Det ligner på en historie mormor pleide
å fortelle
meg da jeg var liten. Eventyret om den lille røde
høna. Den lille røde høna var
så klok, og hun var alltid godt forberedt. Hun hadde
på seg et forkle, og i lomma
på forkleet hadde hun saks og nål og tråd. Men så en
dag ble hun fanget av
reven, han la henne i en sekk og snørte sekken godt
igjen. Reven gikk hjemover
med den lille høna i sekken, men på veien ble han
trett og tok en hvilepause,
og sovnet. Den lille røde høna var listig og klok, og
hun klippet et hull i
sekken som var stort nok til at hun kunne komme ut, og
så rullet hun en stein
inn i sekken og sydde igjen. Da reven våknet gikk han
videre med sekken, og
trodde fortsatt at høna var oppi, men da han kom hjem
og slapp innholdet i
gryta, var det bare en stein. Og snipp snapp snute, så
var eventyret ute.
Utallige ganger fortalte mormor denne
fortellingen.
Slik mødre og bestemødre til alle tider har fortalt
historier for barna sine.
Antakelig var det noe som festet seg hos meg. Den
lille røde høna, hun var
forberedt. Saks og nål og tråd, og hun var listig og
klok, og hun lurte reven
og reddet seg selv. Det er viktig å være forberedt.
Hva om fortellingen om de ti jomfruene
er en
fortelling som eksisterte før Jesus kom, og som Jesus
brukte for å fortelle noe
annet?
På Jesu tid var det veldig viktig for ei
ung jente å
bli gift. Det var viktig å finne en mann til henne som
kunne forsørge henne så
bra som mulig. Hvem skulle ta vare på henne om hun
ikke ble gift? Faren hennes,
broren hennes, en onkel? Det var viktigere å bli gift
enn vi kan forstå. Så
mødrene lærte døtrene sine å lage mat, sy, stelle
huset, og stelle seg selv. Og
de sa til døtrene sine: Du må spise, så du ikke blir
tynn, og du må føre deg
ordentlig og slå blikket ned så han skjønner at du er
ei ordentlig jente. Nå
skal du høre; det var en gang ti jomfruer som ventet
på brudgommen. Fem var
kloke og fem var uforstandige. De uforstandige hadde
ikke nok olje til lampene
sine. Men de kloke var godt forberedt, og de fikk være
med brudgommen inn i
brudekammeret. Du må være forberedt. Du må passe på å
ha nok olje til lampen
din. Da får du bli med brudgommen inn.
Det handler faktisk om å være smart og
egoistisk.
Ofte er det dét det handler om her i denne vår
vanskelige verden.
Hva om lignelsen om brudepikene er en
slik
fortelling? En fortelling med samme funksjon som
eventyret om den lille røde
høna. En fortelling som mødrene fortalte døtrene sine
for å lære dem å være
kloke og godt forberedte. En fortelling som var der
før Jesus kom.
Og så kommer Jesus, og jeg spør: Ja,
dette handler
altså om at noen er smarte og klarer seg, mens andre
er ikke smarte og klarer
seg ikke. Hva med fadderbarnet mitt som er 8 år og
utviklingshemmet. Hun kommer
aldri til å lære å lese, hun kommer kanskje til å lære
å gå på do, hun kommer i
hvert fall aldri til å ha nok olje på lampen sin. Hva
med henne? Og hva med
alle dem som bare er litt trege? Som ikke henger helt
med, eller ikke får det
til av andre grunner? Hva med alle som ikke er godt
forberedt? Skal de stenges
ute?
Og vi er vant til en Jesus som henger
med de fattige
og utstøtte, de som er urene, som andre ikke vil
snakke med, en Jesus som kan
bli sint og ta de svakes parti og si til de vellykkede
at de har alt fått sin
lønn. Denne lignelsen er grensesprengende! For Jesus
sier at Himmelriket kan
sammenlignes med ti jomfruer. Ikke en bryllupsfest,
eller fem kloke jomfruer.
Nei, han sier: Himmelriket kan sammenlignes med ti
jomfruer som ventet på
brudgommen. Han tar en fortelling som de kjenner,
fortellingen om de ti jomfruene,
hvor moralen er at du skal være smart og egoistisk, og
så sier han at
Himmelriket er annerledes! Dommen i vår verden er
ubarmhjertig. Det er
urettferdig hvordan evner og rikdom er fordelt. Noen
slipper inn, og noen
stenges ute. Men Himmelriket er annerledes. I
Himmelriket er det ikke innenfor
eller utenfor. Himmelriket kan lignes med alle de ti
jomfruene. Det er hos de
fem der inne på festen, og hos de fem som står utenfor
i mørket.
Dette er til og med mer radikalt enn
frigjøringsteologien. For Himmelriket er også inne på festen, hos de smarte og egoistiske, de som ikke ville
dele. Også der er Himmelriket. Himmelriket er
annerledes enn verdens riker.
Himmelriket er der menneskene lever sine liv. Vi vet
jo alle at når jomfruen
får sin brudgom starter en ny reise som kan bli like
smertefull og vond som den
hun opplever som ikke ble gift. Det er aldri så enkelt
som vi tror. Er
brudgommen en snill mann? Hun er like overgitt til sin
skjebne og til andres
vilje som hun der ute. Sånn er verden og livet, og
selv om vi som lever i Norge
i dag har flere muligheter til å velge våre liv selv,
så er vi alle avhengige
av relasjonene til andre mennesker. Det ikke lett for
noen, ikke for de fem som
ble stengt ute, og heller ikke for de fem som fikk bli
med inn.
La domssøndagen bli en dag hvor vi går i
oss selv,
tar et oppgjør med hvordan vi selv dømmer andre, og
ikke minst hvordan vi dømmer
oss selv. La oss riste av oss andres fordømmelse. Og
la oss finne motet til å
ta et oppgjør med den ubarmhjertige brudgommen, sånn
at dørene kan åpnes og vi
alle kan få erfare fellesskap og glede. For
Himmelriket er her hos oss, og det
er for alle.
Ære være den treenige Gud, vår Skaper,
Frigjører og
Livgiver i all evighet. Amen.
http://theol-p.net/LHV/singhgd/201.HTM
|