|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tekstingresser
ved Knut Grønvik
Knut Grønvik har skrevet en rekker introtekster til
de tre tekstene til de enkelte gudstjenester
Første ingress: 2. s. i
åpenbaringstiden
Intro
til lesetekstene
La oss høre Herrens ord. Sier vi. Men får folk tak
i tekstene vi leser?
Og kan noen enkle introer være til hjelp?
Mye fungerer godt i gudstjenestene våre. Men
sjelden tekstlesningene.
Selv om det leses så godt at vi når fram med
ordene, er det ikke sikkert menighetener med. Mange av
lesetekstene introduserer navn og steder man må være
ganske bibelsprengt for å huske. Andre tar brått (og
uventet?) opp teologiskeproblemstillinger man ikke har
helt foran i hjernebarken.
Selv garvede gudstjenestedeltakere og flittige
bibellesere kan ha problemer med åhenge med, kople seg
på, skjønne hva det handler om.
Her kan vi som prester gå inn og bruke vår kunnskap. Jeg
har etter hvert fått mangegode tilbakemeldinger på mine
korte tekstingresser. Det beste er å skrive dem selv, i
samklang med prekenen man vil holde. Forslagene mine er
skrevet «ut iden blå luft», men følger noen prinsipper
jeg tror er viktige:
· Ikke tolke
(noe særlig). Gi bakgrunn, saksopplysninger, noe som
gjør tilhøreren bedre i stand til å skjønnehva og hvem
det er snakk om, hvor og når osv.
· Vekke
nysgjerrighet. Spisse et spørsmål, la noe henge i lufta
etc. Typisk ingress.
Intro til evangeliet er muligens mindre nødvendig.
Men hvorfor ikke skjerpeoppmerksomheten også før
evangelielesningen? Jeg tar med eksempler på dette også,
selv om disse i enda høyere grad bør henge sammen med
prekenen som snartkommer. Selv har jeg nesten alltid en
innledning til prekenen før evangelielesning og
halleluja.
Jeg ser for meg samspill mellom prest/liturg og
tekstleser/medliturg. Ogsåingressen kan naturligvis
leses av medliturg. Men dersom presten gjør det, blir
inngangen til tekstlesningene tydeligere rent
liturgisk/dramaturgisk.
I vedtatt ordning skal jo tekstlesning starte med
«La oss høre Herrens ord!» Dablir det litt kræsj med
introen etterpå. Jeg innleder ofte mer prosaisk: «Vi
skal nå høre noen avsnitt fra Bibelen». Faktum er jo
også at det ofte er folkpå gudstjeneste som ikke uten
videre vet at det er Bibelen vi leser fra.
Generelt er jo de tre tekstene en utfordring for
oss som forkynnere. Hvordan får vi dem til å spille
sammen? Vikan alltid dra momenter fra lesetekstene inn i
prekenen. Men husker folk hva de har hørt? Har de hørt
det?
Takk til dere som har testet ut mine introer og
har oppmuntret meg til å gå videre!
Knut Grønvik
knut.gronvik@gmail.com |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Suppl
tekst |
|
|