|
|
|
Prædikant:
Knut Grønvik
Fastelavn
Kort
betraktning til Johannes 17,20–26
Fastelavnssøndag
Åpen,
slik Gud er
I
mitt arbeid som prest har det hendt jeg har måttet
presisere: En av mine viktigste oppgaver er å si noe
om Gud.
Men hva kan jeg si? Hvem eller hva eller
hvordan er Gud? Lar Gud seg definere? Ja, mente
visstnok en ortodoks teolog, det var da ganske
enkelt: Gud, sa han, det er navnet på et fellesskap
som åpner seg i evig kjærlighet mot verden.
Gud er navnet på et fellesskap. Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd lever i et evig samspill,
vevd sammen i kjærlighet til en ubrytelig enhet. Men
enheten er ikke lukket. Den er åpen. Den hellige
treenighet åpner sin favn. Alt som lever, inviteres
inn i det livgivende, skapende og helbredende
fellesskapet i Gud.
Ja, så langt går Gud i sin åpenhet, at Sønnen
selv blir sendt til verden for å gi oss del i den
guddommelige kjærligheten. Jesus selv beskriver
dette slik, henvendt til sin Far i himmelen: «Jeg
har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt
gjøre det, for at den kjærligheten du har hatt til
meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.»
Gud er navnet på et fellesskap som åpner seg i
evig kjærlighet mot verden. Og hvem eller hva eller
hvordan er da kirken?
Kirken er også navnet på et fellesskap som
åpner seg. Kirken – i alle fall slik vi bekjenner
vår tro på den – fortsetter og utvider det
guddommelige kjærlighetsfellesskapet så det
inkluderer stadig flere. «Som du har sendt meg til
verden, har jeg sendt dem til verden», sier Sønnen.
De troende, de som Jesus nå sender til verden,
er også et fellesskap, vevd sammen til en synlig
enhet, i et livgivende samspill. «Må de alle være
ett», ber han, «slik du, Far, er i meg og jeg i deg.
Slik skal også de være i oss, for at verden skal
tro.»
For heller ikke enheten mellom de troende kan
være lukket. Også den må være åpen, slik Gud er det.
I mitt arbeid som prest har det også hendt jeg har
måttet presisere dette.
|
|
|
