Theol-p's forside - Oversigt søn- og helligdage -



















Søgeord:
#


Teksten denne uge's Prædikensamling
Især egne prædikener, men andre optages også - når de ikke findes offentlige tilgængelige (med link) andre steder.
 De bringes på det sprog, de er holdt på. Ledsagekommentarer -- mm. er oftest på dansk.
Man er velkommen til at bringe prædikener i forslag. Kristen Skriver Frandsen.

Tekstmedidasjon til 2. s. i påsken

Knut Grønvik









Da Jesus, oppstått fra de døde, satte foten i det duggvåte gresset i hagen, var han det første menneske siden Adam som satte fot i paradis.

 Revnet, veltet og åpnet

 «Jeg er porten,» sa Jesus. Siden lot han handling følge ord. Da han utåndet på korset, revnet forhenget i templet fra øverst til nederst. Tre dager senere ble steinen veltet bort fra graven. Da steg han ut og etterlot en åpnet dør til liv for alle.

 Forhenget i jødenes tempel skilte mellom det hellige og det aller helligste, og symboliserte det skillet mellom Gud og mennesker som var oppstått ved syndefallet.
I Edens hage kunne mennesker tale med Gud ansikt til ansikt. Utenfor paradiset, for falne mennesker, ville noe slikt vært den visse død.

 Men så døde Jesus på korset, stedfortredende for hvert eneste menneske på jorden og til alle tider. Etter dette trengs ikke forhenget lenger. Nå er Jesu kropp, utspent på korset, blitt den døren som åpner opp til det aller helligste. «Han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget.» (Hebr 10,19)

 «Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.» Slik porten i kvea sikrer sauene en trygg vei ut på beite og inn igjen, slik er Jesus nå porten for oss.

 Jesus er porten som fører fra det dødbringende livet inn til frelse og evig liv.

 Men denne porten er ikke bare til engangsbruk ved livets slutt. Allerede nå fører den inn og ut mellom vårt jordiske liv og den himmelske virkelighet, dit forhenget før stengte veien. «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Hebr 4,16) Den åpne kontakten, ansikt til ansikt med Gud, er mulig igjen.

 Og så en dag skal vi gå inn i det aller helligste for aldri mer å vende tilbake. Der

skal vi smake all himmelsk velsignelse. «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Om ikke før så skal vi erfare det da, når vi igjen går inn gjennom porten til paradis og tar for oss av gavene på en nyfødt og fullkommen jord.

 Også dit er Jesus døren. Da han, oppstått fra de døde, satte foten i det duggvåte gresset i hagen, var han det første menneske siden Adam som satte fot i paradis.

 Når vi ser ned i en åpen grav, ser alle videre veier ut til å være stengt. Men gjennom dåp og tro er vi ett med Jesus i hans død og oppstandelse. Vi må alle, som han, en dag gå inn gjennom dødens port. Da vil det vise seg at dette også er porten som leder ut til lyset i hagen.

 Steinen er veltet bort. Porten er åpnet.

 


 




























Suppl tekst