Theol-p's forside - Oversigt søn- og helligdage -



















Søgeord:
#



Teksten denne uge's Prædikensamling
Især egne prædikener, men andre optages også - når de ikke findes offentlige tilgængelige (med link) andre steder.
 De bringes på det sprog, de er holdt på. Ledsagekommentarer -- mm. er oftest på dansk.
Man er velkommen til at bringe prædikener i forslag. Kristen Skriver Frandsen.











Prædikant: Kristen Skriver Frandsen

Pinsedag 2021

Det er pinse. Den siste av de tre høytidene i kirkens fest-år- etterpå tar vi på arbeidstøyet. Flott da også å ha dåp.

  Vi feirer at disiplene ble grepet av helligånden – de fikk mot, kraft og evne til det utrolige. Rekken av døpte frem til i dag med Johannas dåp begynte med dåp av 3000 mennesker. Det er bursdag til kirka.

Vi har hørt noen ord fra Jesu avskjedssamtale med disiplene.

Det vil jeg bare sige to ting om først. Dernest vil jeg tale om hva det med ånd (og helligånd) er – om det vanskelig eller akkurat veldig lett å forstå. Slik stillet opp aner dere at jeg vil tale for det siste! Men det kommer.

Det vi har hørt er som sagt ord Jesus sir til sine disipler i en veldig lang avskjedstale. De skjønner ikke mye av den. Men Jesus vet hva han går inn til. At han måtte vise at den kjærlighet, han hadde sagt og vist at Gud, er – en kjærlighet hvor det er mange rom, hvor ingen er stengt ute – en kjærlighet som også ville rydde opp i urett, hjelpe og trøste – den måtte gå nokk et steg – han måtte ta det steg for å vise oss at også der er Gud – gå inn i lidelse og død – og vise at kjærligheten er sterkest, overvinner døden. Det er rom på den andre siden.

Det var den ene tingen.

Den andre tingen det er at han lover dem at selv om han drar, da vil han sende en «talsmand». Det er et av de ord på gresk, som kan forstås forskjellig. Direkte oversatt er det «den som er kallet ved siden av meg». Det kan brukes om en advokat, en tillitsmann (eller dame!) eller en omsorgsperson.

Kanskje kan noen ord som Job i GT bruker ha spillet inn. Job var den som hadde møtt uforståelig lidelse og savn. Job sir:

"Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed (Job 19 - 1930)

"Den som er kallet ved siden av meg" - talsmannen - har en styrke sterkere enn lidelse og død. Den skal komme til disiplene – når Jesus er tatt fra dem.

Når Jesus taler om ånd er det sterke krefter, det er tale om. Ikke så rart enda. Den er ikke noe annet end den Guds skaperånd vi hørte om til at begynne med i gudstjenesten. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Svevede, ja men mere end svevde bare, ordet betyr, at ånden er selve formkraften, Gud skaper med.

Men da: Det er den ånds utfoldelse først hos disiplene, vi feirer i dag. – Som sagt den tredje av kirkens store høytider.

Og kanskje altså den det er lettest å forstå.

Jul. Vi feirer at Gud ble menneske. Makten bakom allting – fra første begynnelse, før universets tilblivelse, 14 milliarder lysår unna, til siste ende – vi vet ikke hvor mange lysår ute i tiden – den makt ble menneske, født som et barn. En av våre store naboreligioner, islam, skjønner ikke hvordan en kan forstå Gud slik. Kanskje mange i den kristne verden har det litt på samme måte. Jesus stort menneske, stor og uvanlig læremester, ja, men Gud?

Påsken – vi feirer at Jesus oppstod fra de døde. Opplevet av de nærmeste på mange måter. De hadde vanskelig ved å forstå – og dog, det ble det som de kom til å tro aller mest fast på.

Men så pinse – festen vi feirer nå. Da feirer vi at denne dag kom Helligånden, Guds ånd, Guds skaperånd, talsmannen, sandhetens ånd, trøstens ånd, omsorgens ånd. Livgiveren, oppliveren – kjært barn har mange navn.

Ånd kjenner vi godt. Vi taler om at det er en god ånd i en klasse – eller på en arbeidsplass, et sportslag eller i et nabolag. Det er spesielle fenomen at det er noe mere i et gitt felleskap, som gjør at den enkelte handler bedre, yter mere, end han eller hun kunne bare for seg selv. Den gode ånd griper den enkelte til å gjøre det beste. Former handlingene i en bestemt, god retning.

Det er presis hva som skjer med disiplene. Den gode ånd, Helligånden, griper dem. Den er så mere end den gode ånd som finnes innenfor klassens, eller arbeidsplassens rom. For den er Guds – forbunnet med de veldige krefter, som jeg snakket om før. Den er bestemt av mange ting – av veldig mye av det som Jesus sa og hadde lært dem - og siden oss – og av det som de nå forstod ut fra den skjebne han hadde gått inn i.  Ånden utsendes – kalles ut ved siden av oss - av både Gud og Jesus.

Det er egentlig ikke vanskelig å forstå! Hvis en gir seg over til å forstå noe ved Gud.

Ved dåpen ba vi før. «Send din Ånd så de som døpes reises opp til det nye livet med Jesus Kristus, vår Herre.»

Det er et hovedpoeng: vi får del i den gode ånd, som gjør at vi kan mere end hva vi hadde kunnet hver for seg, alene overfor alt som kan true og gjøre liv vanskelig. Vi kan hele tiden la oss gripe av det nye livet – uansett hvor vi står – og då få mot og liv derfra. Gjøre det lite eller mye som nå kan stå til oss å gjøre.

Det kan være fra at få snudd noe dypt i sjelen, som truer med å gå fast, til noe som blir til liv for en selv og andre - og til store, ytre gjerninger – i samfunnsmessig innsats, innsats for en sak, som tjener det formål vi er skapt til: Skape rom for Guds kjærlighet i verden.

Lett å forstå – tror jeg. Å verd å ønske gledelig pinse med – uansett!

 Amen







Preketeksten.
Talsmannen.
"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham." Joh. 14,15-21










"Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet.  Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed." Job 19  (2011 - den nye oversettelse av stedet)










Suppl tekst