|
|
|
2. s. i treenighetstiden
Tekstbetraktning til Johannes 3,26-30
Av Knut Grønvik
Må vi mennesker gjøre oss små for at Gud skal bli stor?
Stiger Gud i verdi når vi devaluerer oss selv? Er det
virkelig slik at Gud og mennesker er konkurrenter?
Må vi gjøre oss små?
Hjertet er renset. Skylden betalt. Selv er jeg intet.
Jesus mitt alt. Salige visshet. Norsk Salmebok 490. Det
er så vel ment, for tanken er å få fram hvor stor Jesus
er, han som er min hyrde, min sang, og som jeg vil prise
livsdagen lang. Men hva gjør det med selvfølelsen når vi
stadig synger at vi intet er? Må vi mennesker gjøre oss
små for at Gud skal bli stor? Er det virkelig slik at
Gud og mennesker er konkurrenter?
«Han skal vokse, jeg skal avta», sa døperen Johannes. Av
alle misbrukte bibelord ligger dette høyt på listen.
Altfor ofte har det blitt brukt så det trykker folk ned.
Et bibelord som siteres av dem som gjør det til en from
dyd å tenke smått om seg selv, sine evner og sin verdi.
For liksom å ære Gud desto mer. Som om Gud skulle stige
i verdi når vi devaluerer oss selv.
Det er feil å gjøre dette. Og det var åpenbart ikke sånn
døperen Johannes ønsket å bli forstått. Han var glad og
stolt over sitt liv og sin rolle. Han stod der og
struttet av glede. Han var jo brudgommens venn. Han var
forlover. Beste mann, som det heter på engelsk.
Døperen hadde gjort manns jobb. En særdeles viktig
innsats i en betydningsfull posisjon. Han hadde sunn
selvinnsikt og et trygt selvbilde. Det var fra en
oppreist posisjon Johannes konstaterte at den andre,
Jesus, nå skulle få mer oppmerksomhet. Og Jesus,
brudgommen selv, er ikke snauere enn at han kaller sin
venn den største som noen gang er født (Matt 11,11).
«Jesus har aldri satt noe spørsmålstegn ved et menneskes
sunnhet, kraft og lykke i seg selv, betraktet det som en
råtten frukt», slår den tyske teologen og
motstandsmannen Dietrich Bonhoeffer fast der han sitter
fengslet av naziregimet. Og spør: Hvorfor skulle Jesus
da gjøre de syke friske, og gi de svake kraften tilbake?
(Motstand og hengivelse, Gyldendal 2000, side 181)
Og når Jesus også renser hjertene våre og betaler
skylden, så må det vel være fordi han oppvurderer oss?
Han gjør oss ikke små, selv om han alltid er større. Så
tenk gjerne stort om Jesus. Uten å tenke smått om deg
selv. Han er stor nok til å være ditt alt. Uten at du
blir intet.
Gud og mennesker er ikke konkurrenter.
Amen
|
|
|
