Theol-p's forside - Oversigt søn- og helligdage -
| Søgeord: # |
||||||
| "Teksten
denne uge"s samling af prædikener og tekstovervejelser Prædikener og tekstovervejelser - når de ikke findes offentlige tilgængelige via link) andre steder. De bringes på det sprog, de er skrevet på. Man er velkommen til at komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.
|
||||||
 |
||||||
|
5. s. i treenighetstiden Tekstbetraktning til Matteus 7,21-29 Den norske oversettelsen er litt for mye preget av tanken om å høre først og gjøre siden. Som om læren kan leve sitt eget liv, og livet leves på en annen arena. Hør først – gjør siden? Ordet ble kjøtt – ikke erklæringer. Ordet ble praksis – ikke teori. Ordet ble menneske – ikke meninger. Slik var Jesus. Det var noe eget både ved det han sa og måten han sa det på. Ordene samsvarte hundre prosent med livet han levde. Det var åpenbart mer enn tillært kunnskap han hadde å fare med. Folk merket det: «De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.» Kanskje ligger den en nøkkel til denne søndagen nettopp i den siste setningen av evangeliet. Jesus kom med kraftige, myndige advarsler. Men selv om ordene til dels var harde, ville folket høre. De trodde på ham, for det fantes ingen avstand mellom det han sa og det han gjorde. Og slik vil han også det skal være med oss. Det er ikke nok å si: «Herre, Herre!» om ikke våre liv forteller at vi faktisk har en herre og gjør hans vilje. Jesus ser etter kjennetegn på at ordet er blitt kjøtt – også i oss. Og ligner ikke livene våre på de ordene vi bruker, vil han si: «Jeg har aldri kjent dere.» Det er en kraftig advarsel. I Bergprekenen underviser Jesus om det kristne livet, ikke om de kristelige meninger, og avrunder med en lignelse som skjerper alvoret enda et hakk. «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann.» Klok nok til at livsbyggverket blir stående på fjellet når flommen (dommen?) kommer. Og den dumme mann, han som bygde på sand? Han hørte de samme ordene, og tok dem kanskje i sin munn. Men han levde ikke som han lærte. Og det holdt ikke – bokstavelig talt. I den greske grunnteksten heter det: «Den som hører disse mine ord og gjør dem.» I Jesu språk og liv var teori og praksis vevd sammen til ett. Oversettelsen til norsk er litt for mye preget av tanken om å høre først og gjøre siden. Som om læren kan leve sitt eget liv, og livet leves på en annen arena. Det er viktig å lytte til Guds ord. Men denne lignelsen handler ikke først og fremst om å fordype seg i Skriften, eller som vi har lett for å tenke: lese først og leve siden. Den handler om å leve det vi allerede vet, for om mulig å bli stående i dommen. Om mulig. Vi vet jo hvor lite våre liv stemmer med våre erklæringer, og hvem kan da bli frelst? Det svarer ikke Jesus på – her. Likevel aner vi at svaret ligger der denne betraktningen startet: Hos Ham som var Ord og liv i ett og som skaper det livet han nevner.
|
||||||
| Matteus 7,21–29
Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men densom gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navnog gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygdehuset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner enuforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære,for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde |
||||||