Theol-P forside - De danske tekster - De norske tekstene - Hvordan.. - Om.. - TdU hver uge i egen mailboks

Søgeord: #slaveri #tjeneste #frigjøringsteologi #befrielsesteologi #protest #I have a dream "Teksten denne uken"s samling af prekener og tekstoverveielser Prekener og tekstoverveielser - når de ikke finnes offentlig tilgjengelige via link) andre steder. De bringes på det sprog, de er skrevet på. Forfatteren har gitt tilsagn om at den kan bringes her. Man er velkommen til at komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen. 14. s. i treenighetstiden [Søndagen på Teksten denne Uken] Preken til Lukas  17,1-10 Av Gaute Granlund Jeg må innrømme at jeg har slitt veldig med dagens prekentekst. Jeg synes teksten er tung, vanskelig, krevende. Jeg har hentet mye inspirasjon og glede fra leseteksten fra 5. mosebok. Først teksten fra Lukas. Det greske ordet som i norsk oversettelse har blitt til tjener kan også oversettes med slave. Antikken som vår tekst er hentet fra var en slavetid, hvor noen mennesker betingelsesløst kunne utnyttes som herren fant det for godt. «Dersom en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til slaven når han kommer hjem fra markene: «Kom nå og sett deg til bords?» Teksten blir ganske ubehagelig når en bytter oversettelse. Tjener høres så tilforlatelig ut. Men ordet slave gir oss helt andre assosiasjoner. Den assosiasjonen må vi ikke glemme. Vi skylder de millionene av mennesker som gjennom historien har vært slaver, på bunnen av samfunnet, overgitt til råskap og brutalitet, piskning og arbeid til døden kom, å huske. Aldri glemme. I mars var jeg på Cuba. Utenfor byen Trinidad, som ligger noen hundre kilometer øst for hovedstaden Havanna, ligger det en frodig og vakker dal. Der ble det i århundrer produsert sukker. Arbeiderne var slaver hentet fra Afrika. Mer enn en million slaver ble fraktet over havet, og de som ikke døde under overfarten og ble kastet over bord, ble satt til hardt slavearbeid livet ut. Rikdommen ble samlet på få hender. De gigantiske husene står der enda. Jeg besøkte ett av dem. Huset hadde eget kapell og egen prest og guiden fortalte at herrene satt inne i den svale skyggen og slavene satt utenfor under den brennende karibiske sola. «Dersom en av dere har en slave». Hvordan var det for en sukkerslaven på Cuba å høre disse ordene fra Lukas? Hva var evangeliet, det gode budskapet i denne teksten, for henne? Selvfølgelig endres tekstene etter hvem det er som leser. Den privilegerte posisjonen står mot den marginaliserte posisjonen. Vi som er her i dag vil ikke ha noe problem med å fastslå at slavene var i den marginaliserte posisjonen og sukkeradelen i den privilegerte posisjonen, det er egentlig naivt å bare si det høyt. Men hva med oss? Hvem er vi når vi leser tekstene om slaver og herrer? Hvilken posisjon har vi? Tenker vi på det, og gjør det noe til eller fra når vi leser bibeltekstene og prøver å skape mening i møte med tekstene. Jeg tenker en fare med å lese sånne tekster fra en privilegert posisjon er at tekstenes råskap underkommuniseres. Den verden teksten er sprunget ut fra var like virkelig som den føles uvirkelig for oss. Slavene slavet på markene, de dyrket jorda og passet dyrene, så laget de mat og så serverte slavene sine herrer, og så var det kanskje litt mat og søvn før nye dager ventet. Et liv fylt av underkastelse og fornedrelse og ufrihet i ordets videste forstand. Sånn har det vært for millioner av mennesker. Det er en del av vår historie. Det er ikke noe kristelig over det. Det er bare råskap og brutalitet. La oss aldri underkommunisere det. En annen fare er at vi leser tekstene kun som bilder. Slavene og herrene er ikke virkelige slaver og virkelige herrer, men bilder på Gud og mennesker. Ovenfor Gud er vi alle slaver eller tjenere. Men igjen glemmer vi at maktforholdene faktisk finnes. At noen aldri opplever noe annet enn å slave for andre mennesker, å bli fornedret og krenket. Og hva har den kristne guden å tilby alle jordens fordømte? I tillegg til å bøye seg for sine jordiske slaveeiere må hun også bøye seg for sin himmelske slaveeier? Nei. Sånn kan det ikke være. Leseteksten vi hørte fra Det gamle testamentet, 5. mosebok, skisserer opp en advarsel mot dette. Teksten advarer mot den hovmod rikdom fører med seg. En hovmod som fører til at en glemmer, den Gud som førte Israelsfolket ut fra slaveriet til det lovede land. Hovmod og grådighet gjør at andre mennesker blir middel for vår egen velstand, vår egen nytelse, vår egen frihet. I denne teksten har det åpnet seg kilder for alle jordens fordømte. Frigjøringsteologien har lest Israelsfolkets utgang fra slaveriet i Egypt som en grunnfortelling for alle jordens undertrykkede folk. Friheten finnes og Gud vil at mennesker skal være frie fra slavekår. Frelse og frigjøring er ikke bare åndelige begreper men knyttet til historien og finner sted hvor mennesker får sin frihet fra undertrykkende strukturer. Dette rammer oss som samfunn i høyeste grad. Jeg tror vi har oversett advarselen fra 5 mosebok. Rikdommen vår har gjort oss blinde. Vi har blitt herrer og verden rundt oss er våre slaver, forpliktet til å tjene oss i vår forgodtbefinnende. Nå vet jeg at jeg generaliserer. Jeg vet godt at Torshov og Lilleborg sokn er et mangfoldig sokn hva gjelder velstand. Oslo er en by hvor både de rike bor og de fattige bor, og i Norge finnes fattigdom og rikdom side ved side. Som land er vi ett av verdens rikeste. Det må også sies fra prekestolen at i Oslo bor snart hvert femte barn i en familie som har såkalt vedvarende lav inntekt. Forskingen viser at barn fra lavinntektsfamilier har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet å tilhøre lavinntektsgrupper som voksne. Fattigdom går i arv og antallet fattige familier har de siste 15 årene tredoblet seg. 10 prosent defineres som fattige i Norge i dag, det er mange mennesker.  Jeg tror dagens evangelium er protesten mot en verden som deler inn i herrer og slaver. Det gode budskapet må være at Gud ønsker at alle mennesker skal være frie fordi Gud har skapt oss i sitt bilde og hver gang vi krenker et annet menneske så krenker vi Gud. Dette var de afroamerikanske slavenes credo, trosbekjennelse mens de slavet og slet, en gang skal vi få oppreisning. En dag skal vi komme inn i det lovede land hvor vi kan leve som frie mennesker. I have a dream, ropte Martin Luther King. Jeg har en drøm! Den drømmen har alltid vært Guds drøm selv om rikdom og privilegier fremdeles blinder oss og den verden Gud har skapt. Rikdommen til de få gjør at milioner av mennesker fødes inn i ufrihet, som slaver i en verden hvor noen få har tilranet seg rollen som herrer.Drømmen om at alle mennesker er skapt like og har samme rettigheter må lyde fra alle kirker. Jeg har en drøm. I have a dream. Gjenta etter meg: I have a dream! I have a dream. De afroamerikanske sla vene delte aldri sine herrers syn og drømmer om å herske, slaveeiernes gud var aldri deres gud. De tilba den gud som viste seg i Jesus. Han som så de fattige, som gav de utstøtte verdighet, han som selv ble offer for vold, lidelse og en grusom død. Gjennom Jesu liv, død og oppstandelse hentet de afroamerikanske slavene kraft til sin egen kamp. Evangeliet om Jesus har inspirert så mange mennesker til solidaritet og kamp, det må vi aldri glemme. Vi må stadig reflektere over vår rikdom og hvordan vi kan dele mer, skape mer felleskap, gi mer håp til dem uten håp, dele tid og rom og tanke. For Jesu skyld.