1. søndag i advent / hele
adventstiden
[Søndagen på
Teksten denne Uken]
Tekstbetraktning til adventstiden
Av Knut Grønvik
Ut
med alle som vil gjøre seg rike på de religiøse
høytidene! Inn med barna, og
med mennesker som trenger lindring, omsorg,
helbredelse og trøst!
Adventstidens
tempel
Da Jesus svingte
svøpen, «veltet
pengevekslernes bord og
duehandlernes benker» og rensket opp på
tempelplassen, var det fordi
tempelet var et bønnens hus, men neppe for at det
skulle bli fullstendig stille
– og folketomt – der inne.
Etter at Jesus
hadde gjort sitt inntog –
først i byen og så på tempelplassen, løp barna omkring
mellom søylene i
helligdommen. De ropte og sang. «Hosianna,
Davids
sønn!» Det lød som et ekko fra jubelen før på
dagen. Også der Jesus
sto og pustet ut og roet ned, ble det oppstyr og
leven. Det «kom
noen blinde og lamme til ham, og han
helbredet dem».
Jesus renset
tempelet for å fylle det med
liv, og fortellingen er som en lignelse for advent.
Hjertet ditt er
et tempel. La det ikke bli
invadert av o jul med din handleglede eller andre mer
eller mindre plumpe
forsøk på å tjene penger på den høytiden som snart
skal feires i ditt indre. Gi
heller rom i hjertet for mennesker du kan vise omsorg,
og for barna og ham de
synger om.
Eller kanskje kan
vi si at selve adventstiden
er tempelet. Første søndag i advent går vi inn gjennom
døren høy og porten vid.
Foran oss åpner det seg et hellig rom av tid. Dager,
timer, kvelder, helger
skal fylles med – liv.
For hver ting som
tar av denne tiden,
fortrenges mennesker vi kunne møtt, fra adventsukenes
tempelplass.
Rydder vi derimot
plass i vårt
adventstempel både for barn og for mennesker som
trenger vårt nærvær og vår
trøst, kan det fortsatt hende det blir både ståk og
styr i julestria. Men
gjennom barnas glade rop og medmenneskers smil vil vi
også ane sannheten om ham
vi skal feire – når vi om noen uker trer inn i det
aller helligste.
|