| Søgeord: |
||||||
| "Teksten
denne uge"s samling af prædikener og tekstovervejelser Prekener og tekstoverveielser - når de ikke finnes offentlig tilgjengelige via link) andre steder. De bringes på språket, de er skrevet på. Forfatteren har gitt tilsagn om at den kan bringes her. En er velkommen til å komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.
|
||||||
|
17. s. i treenighetstiden 2022 [Søndagen på Teksten denne Uken] Tekstbetraktning til
Markus 5,35-43 Av Kristen Skriver Frandsen "Point
of no returne" - og en helt annen måte å forstå tid
på.
17. s. i tr. I anledning av oppvekkelsen av Jairi datter. For noen år siden skrev jeg dette om en annen oppvekkelse i evangeliene, Lazarus. Kanskje noen kan ha glede av disse tanker: Denne ene vekkelsen endrer ikke det faktum at døden fortsatt eksisterer. Vi lever fortsatt på én måte med tiden som en begrenset rekke av punkter – som hver er et «point of no return» – vi kan ikke spole tilbake livene våre som en annen videofilm over noe som har skjedd og så ha en ny kurs videre. Selv om du noen ganger kanskje vil. Men denne ene vekkelsen er et forvarsel om disiplenes opplevelse og møte med Jesu oppstandelse og den forandrede ved vår mening om at tid og død slik vi kjenner dem er det eneste og siste som finnes. Det er en annen måte - noe som vi ikke så godt kan kalle tid, fordi vi bare forstår det som bevegelse frem - så det er derfor det kalles evighet. "Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri dø." Vi må dø – og vi må miste – men aldri for alltid. Det er ikke det endelige. Guds tid, Guds kjærlighet, er ikke avhengig av hva vi kan tenke om tiden. Og vi kan ha hvilt i den troen, eller kanskje plutselig, eller kanskje sakte, bli eller ha blitt grepet av den, i tillit til at den er der – og den står da som det eneste åpenbare. Og da gjelder det: «den som tror på meg, skal leve selv om han dør». Hele den danske preken finnes her: 16 s. efter Trinitatis |
||||||