Theol-p's forside - Oversigt søn- og helligdage -



















Søgeord:
#lengsel #længsel #frelse #fortabelse #fortapelse


"Teksten denne uge"s samling af prædikener og tekstovervejelser

  Prædikener og tekstovervejelser - når de ikke findes offentlige tilgængelige via link) andre steder.
 De bringes på det sprog, de er skrevet på.
Man er velkommen til at komme med forslag. Kristen Skriver Frandsen.











7. s. i treenighetstiden

[Søndagen på Teksten denne Uken]

Tekstbetraktning til Lukas  19,1-10

Av Arne Sand 

Denne søndagen er vi i kirken opptatt av frelse og fortapelse, men kanskje ikke helt slik vi vanligvis tenker på det.

 Vi er alltid mindre enn vår lengsel

Overtolleren Sakkeus hørte til blant de fortapte: Lukas 19.1-10.

I oversettelsen av 1978 står det:"Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt og frelse det".
Mens det i 2011 Bibelen står: "Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem."

Sakkeus var kommet bort (fra sine egne), men ble berget inn igjen.
Ordene frelse og fortapelse har i kristelige sammenhenger lett for å dreie seg om vår skjebne i etterlivet. Men her dreier det seg om vårt hverdagsliv. At Sakkeus ble berget fra fortapelse betyr ikke at han kommer til himmelen når han dør, men at han som var kommet bort (fra fellesskapet i sitt folk) nå kunne være en del av det igjen. For mennesket er skapt til fellesskap. Men hans grådighet hadde skilt han fra hans eget folk «for også han er en Abrahams sønn», som Jesus sier til de som ikke ville han noe med Sakkeus å gjøre. Sakkeus ble sett av Jesus som den han egentlig var.
Den som lever slik Sakkeus gjorde var tapt, var en taper i livets gode strid. Ytre sett hadde han ikke tapt, han hadde vunnet. Å bli rik er jo mange menneskers mål.

Likevel forsto han at det han hadde tapt var større enn det han hadde vunnet. («Han tar inn hos en syndig mann»).

Så ble Sakkeus reddet fra fortapelsen ved å møte Gud i Jesus og bli tatt i mot av ham som en bortkommen som egentlig hørte til. Møtet førte til oppgjør med tidligere griskhet. Nå ville han være som et Abrahams barn som var solidarisk med sine egne.

Sakkeus var en liten mann som gjenoppdaget sin storhet ved å bli sett av Gud.
- menneskets storhet er at det alltid er mindre enn sin lengsel. Ukjent dikter.
Lengselen er vår adel som menneske. Jesus så lengselen i Sakkeus’ klatring opp i treet for å se. Der ble han selv sett med sin lengsel etter et annet liv.
Den lengselen gikk i forsvarsposisjon når han ble angrepet. Men ikke da han ble sett av Jesus som behandlet ham som en Abrahams sønn.
Sakkeus var en liten mann som omsider ble stor på den nye måten.

Denne storhet er så stor at vi aldri blir ferdige med å realisere den fullt ut.
Vi er alltid mindre enn vår lengsel.
Det er vår storhet.
Den er av Gud.
Slik blir vi «frelst».


Prekenmeditasjonen er oprinnelig brakt på Facebookgruppen Det norske Prekeskap. Arne Sand har gitt tillatelse til at jeg gjør den tilgjengelig også her på Theol-P. - redaktøren.