Jesus sir ikke så mange steder noe om det, som kommer etter døden, om paradis – Guds rike der – mest om hvordan det kan være her mens vi lever.
Men et sted oppleves det mye sterk.
Det er da han henger på korset sammen med to forbrytere.
Tekst: 6. Luk. 23,39-42 - Forbryterne på korsene
En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Les online-bibelen
Jesu ord til forbryteren gjør det nærliggende å forestille seg at det evige livet og paradis ligger like bakom døden.
Andre steder i Ny Testamente er forestillingen at alle døde sover inntil den endelig dom og verdens slutt, hvor «Gud blir alt i alle».
Men hvordan oppstår vi?
Paulus prøver at forestille seg hva vi skal tenke om de dødes oppstandelse.
Tekst 7. 1. Kor. 15,35-
Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»
Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse… Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp… Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.
|