1. Når et menneske dør er det kun en fysisk, død kropp. bevisstheten er vekk, det som sa «jeg» om seg selv er vekk.
2. Slik er det, men man kan si at det lever videre i erindringen og minnene og det som det betød for andre mennesker. Men annet finns ikke.
3. Et menneske har en sjel, eller noe, som ikke dør sammen med kroppen.
3a. Sjelen går straks til Gud, hvor alt vondt er vekk, hvor den er omgitt av lykke og kjærlighet (Paradis)
3b. Sjelen stilles til regnskap for al hva den har gjort og får lønn og straff svarende til.
4. Sjelen sover inntil den ytterste dagen, når verden går under. Da oppvekkes alle døde: Hver har et indre DNA, som samles til et legeme igjen, slik legemet hadde vært tenkt før alle sykdommer og feil.
5. Vi kan ikke skjønne hva som skjer, men mennesket oppstår i en helt annen virkelighet, hvor kropp i vår forstand ikke gir mening, hvor savn og sorg ikke finns, og hvor man har de med seg, som man elsket.
6. Sjelen fødes igjen. I et nytt menneske. Man får en tur til. Som regel har man ikke erindring fra gang til gang, men noen mener at de har det.
7. Sjelen fødes igjen. Den skal arbeide på å bli bedre liv etter liv. Når det har lykkes, kommer det i himmelen/paradis.
8. Sjelen fødes igjen og igjen inn i denne verden med så mye sorg og lidelse. Men hvis den blir visere og bedre gjennom de forskjellige liv, da befris den ut av gjentagelsene og oppnår Nirvana, en tilstand av intethet og fred.
9. Sjelen fødes igjen i en eller anden skapning, ikke bare et annet menneske. Som straff eller belønning for livet, det har levd. Ellers som 8.
|