Se
under
Kort presentasjon av salmene -
- Hvilke kor, dirigenter, solister -
- De 26 mest populære
salmer i Trøndelag
Kristus er verdens lys [101] - 05 -
Direkte [ 970hkh2
975se1 712hkh1 720hkh3 730se1 727hkh2]
Forfatteren, Fred Pratt Green, var en engelsk
metodistprest som døde i 2000. Han har mange salmer i
metodistenes salmebøker i England og USA. "Norsk salmebok
2013" har denne ene. -
Se, vi går opp til Jerusalem [117] - 05 -
Direkte [728hkh1
720nhf1 727se6 728hkh2]
Sangen begynner med et Jesus-sitat. Han sa til
disiplene: "Se, vi går opp til Jerusalem." Så dro de
opp til byen, som ligger mer enn 1000 meter over havet og Jesus
ble henrettet. -
Timen er komen [118] - 05 -
Direkte [727hkh3]
Anders Hovden skriv om lidinga som Jesus
går inn i med opne auge då han dreg opp til
påskefeiringa i Jerusalem: "Timen er komen." -
Her ser jeg et tålmodig lam [132] - 06 -
Direkte [727nhf2]
Med denne salmen begynner et avsnitt i salmeboka
som handler om Jesu lidelse og død. Disse salmene kommer
foran salmene som er knyttet til hver enkelt dag i påsken.
- Salmebloggen
Fremdeles bl r den kjærlighet [142] - 06 -
Direkte [727hkh3]
Melodien ble til i USA for 200 år siden.
Teksten er blitt utformet litt etappevis, med Svein Ellingsen
på siste etappe. -
Se hvor nu Jesus treder [145] - 06 -
Direkte
[727se+hkh1]
Thomas Kingo har skrevet en serie med salmer der
han følger Jesus gjennom påskeuka i Jerusalem. I
denne salmen er Jesus på vei til byen og møtes med
palmegreiner og jubelrop. - Salmebloggen
Jesus rid no inn i Jerusalem [148] - 06 -
Direkte [700hkh3
727hkh3]
Blir brukt som prosesjonssalme på
familiegudstenester. Egil Hovland har skrive melodien i moll for
å fange stemninga på palmesøndag, der liding
og død ventar om få dagar. -
Hosianna! Syng for Jesus [149] - 06 -
Direkte
[727se+nhf1]
"Hosianna!" er et hebraisk uttrykk som egentlig
betyr "hjelp!" eller "frels!". Det stammer fra Salmene i Det
gamle testamentet. Jesus ble møtt med dette som en hyllest
på palmesøndag. -
Deg vi lovsynger, ærer [151] - 06 -
Direkte [727se3]
Komponisten Carl-Bertil Agnestig er en kjent
svensk musikkpedagog. Atskillige norske barn har lært
musikk gjennom hefter som "Vi spiller piano", "Vi spiller
fiolin", "Vi synger i kor". -
Høye seiersrop stiger på ny [152] - 06 -
Direkte [700hkh3
727hkh3]
Dette er den siste palmesøndag-salmen i
boka, også den med hosianna-rop. Gerd Grønvold Saues
tekst har fått en staselig melodi av Harald Gullichsen. -
Til Lammets måltid får vi gå [153]
- 07 -
Direkte [725hkh1
728se2+nhf1 727hkh1 728hkh1]
En av de svært gamle salmene, med tekst fra
500-tallet. Den henspiller på jødenes
påskemåltid før de dro ut fra Egypt, og kaller
Jesus det nye påskelammet. -
Såkorn som d r i jorden [162] - 07 -
Direkte [728se5
727hkh3]
Svein Ellingsens salme om nattverden har et
annerledes språk enn de andre salmene på
skjærtorsdag. Han synger om såkorn som dør i
jorden, blir til nye korn og brød som gir liv. -
Se Krist, som lå i d dens bånd [187] - 08 -
Direkte [727hkh1 728hkh2 732hkh1]
Dette er Martin Luthers påskedagssalme,
skriven med utgangspunkt i ein latinsk påskesekvens. I
luthersk tradisjon har han vore hovudsalmen i høgmessa
på påskedag. -
Kornet har sin vila [205] - 08 -
Direkte [730se4
727hkh3]
En påskesalme av Anders Frostenson,
inspirert av en engelsk Christmas Carol, og med melodi fra en
fransk julesang som går tilbake til 1400-tallet. -
Døden må vike for Gudsrikets krefter [209]
- 09 -
Direkte [727hkh3]
Svein Ellingsen skriver at oppstandelsen
forvandler både livet og døden og at
oppstandelsesunderet skjer på ny i dåpen. -
Deg, lysets Fader, lover vi [285] - 11 -
Direkte [#d3
711se3 710se3 713se3 714se3 727se-v1]
Calvin Laufer var en presbyteriansk prest,
redaktør og salmedikter fra USA. Han redigerte salmeboka
til den presbyterianske kirken i 1933, og skrev flere salmer
selv, inkludert denne. ksf:Samme meoldi som DDS 17 (Frans'
solsang)
Ren og rettferdig [352] - 13 -
Direkte
[727hkh2]
Ole Brattekaas var en norsk lekpredikant som
blant annet arbeidet for Langesundsfjordens Indremisjonsselskap.
Han skrev denne sangen i 1895. -
Sorgen og gleden de vandrer til hope [466] - 17 -
Direkte [727nhf3]
Den mest kjente av Kingos salmer om motsetningene
i livet. Sorg og glede veksler for alle. Og det er ikke lett
å se utenpå folk hva de bærer av
følelser inni seg. - Salmebloggentil-hope/
Som korn fra vide åkrer [601] - 22 -
Direkte [727se5]
En oldkirkelig bønn var utgangspunkt for
Anders Frostenson da han skrev det første verset. Vers to
har Per Lønning tilføyd. Den svenske melodien
brukes til tre salmer i salmeboka. -
Vi er et folk på vandring [618] - 23 -
Direkte [732nhf2 727hkh1 728hkh1]
Dette er en pilegrimssang. Den kan synges
på pilegrimsvandring, eller med tanke på hele livet
som en vandring fram mot et mål. Uansett er nattverden et
styrkende måltid på veien. -
Løft høgt hans kross, den kross som Kri
[689] - 25 -
Direkte [727hkh3]
Ein engelsk salme som er nesten hundre år
gamal, men som aldri har stått i norske salmebøker
før. Melodien er nok ikkje av dei enklaste, men alt
går med litt øving. -
Kilder til Salmeforslag: - (Salmeforslagene, akkumulert flere
steder fra, finnes via tekstveiledning til de enkelte
søndage.
Forkortelser i [skarp parentes]:
Først talkode for søndagen her i systemet 700 f,
800f, 900f hhv 1., 2. 3. tekstrekke
se: Sindre Eide og Estrid Hessellund, tal etter se = 1-6
etter plassering i gudstjeneste
nhf:Norsk hymnologisk forening; tal etter nhf = 1: Den
uundgåelige salmen, 2: Den uventede, 3: Den utfordrende
hkh: Kaasaa Hammer - på Tekstboken. tal etter hkh
= 1,2,3 til 1.,2.,3. tekstlesning.
Det kan være angitt versutsnit - da i parentes.
Plassering i det enkelte salmevalg angitt med tal til slutt
på koden.
- Salmeforslagene er ofte hos den enkelte forslagsstiller fulgt
av både teologiske, liturgiske og hymnologiske kommentarer.
Se lenker underst på siden
* Betyr at antal av foreslåtte salmer overstiger 3 - bare
de tre første er tatt med
Andre forkortelser i den skarpe parentesen:
#pt(01) Mest populære salmer i Trøndelag
("grad" 1 opp til 26) -
#v salmer foreslått til bruk ved vigsel. - -
#d1 Tilsvarende dansk, evt anden oversættelse, -
melodi som i dk.
#d2 dansk men med anden melodi -
#d3 melodi kendt i Danmark - anden salme eller sang -
Numrene er helligdagsnummer hvor salmen har vært
foreslått.
Under første linie er det en boks med en kort
kommentar.
Kommentarene er i første rekke hentet fra Vidar
Kristensens "Kort presentasjon av nr. 1-899 i Norsk salmebok
2013" [Se her] De er skrevet som en kontinuerlig kommentar i
salmebokens rekkefølge. (Slik møter vi dem jo ikke
her). De forholder seg både til plassering i salmeboken,
til biografiske forhold, melodi - ulike vinkler,
men kan være bra til en kort signalement av en salme.
Ved noen salmer er det lenke til "Salmebloggen" -
Leif Haugens veldig store arbeide med kommentarer til salmer.
Lenkingen skjer bare halvautomatisk - derfor kan det finnes
behandlede salmer,
som ikke har fått lenke.
(Salmebloggen presenterer også salme utenfor salmebogen fra
2013 - register på siden)
Lenker til kilder:
Salmeforslag på Sindre Eide/Estrid Hessellund sin side
"Norsk salmebok" Se her - [se]
Tallene 1-6 etter = plassi gudstjenesten
Salmeverktøy med kirkeårsoverveielser,kommenteret
salmevalg mm. Norsk hymnologisk forening. Se her [nhf] Tallene 1-3=1 den uunegåelige,
2 den uventede, 3 den utfordrende salmen
Salmeforslag fra salmebogen 2013 Harald Kaasaa Hammer. Se her [hkh] Tallene 1-3 til
lesningene i gudstjeneste (alltid flere forslag til samme
teksten).
Salmebloggen. Kommentarer til et veldig stort utvalg av
salmer: Se her