Se
under
Kort presentasjon av salmene -
- Hvilke kor, dirigenter, solister -
- De 26 mest populære
salmer i Trøndelag
Til høgtid no seg samle [008] - 02 -
Direkte [753nhf2]
Dansken Brorson skreiv salmen midt på
1700-talet, men det er nynorskversjonen til Mathias Skard som har
stått i norske salmebøker det siste
hundreåret. Skard var skoledirektør i Agder. - Salmebloggen
Jeg løfter opp til Gud min sang [011] - 02 -
Direkte
[979se1+hkh2 713hkh2 753hkh1]
Landstad var mannen som laget den første
norske salmeboka i 1870. Tidligere var det danske
salmebøker i Norge. Teksten til denne salmen bygger hele
veien på bibelvers og bibelspråk. - Salmebloggen
sang/
Her kjem me, dine arme små [036] - 03 -
Direkte [#d1
704hkh3 753hkh3]
Brorsons versjon av en "krybbespill-sang". De
"arme små" kommer til stallen, ja, løper med sang
mot barnet i krybben. Til slutt står alle "i flokk og rad"
omkring barnet. - Salmebloggen
Til Lammets måltid får vi gå [153]
- 07 -
Direkte [725hkh1
728se2+nhf1 727hkh1 728hkh1 751hkh1+se5 753hkh2]
En av de svært gamle salmene, med tekst fra
500-tallet. Den henspiller på jødenes
påskemåltid før de dro ut fra Egypt, og kaller
Jesus det nye påskelammet. -
Der mange skal komme fra øst og fra ves [261]
- 10 -
Direkte
[753hkh3+se4]
En salme av Landstad som oppfordrer til å
ta imot innbydelsen til gjestebudet i Guds rike. Opphavet til
melodien er usikkert. Den finnes i ulike varianter i flere
nordiske land. - Salmebloggen
ost-og-fra-vest/
Hellig, hellig, hellig! Herre Gud allme [281] - 11 -
Direkte [753se2]
Salmen er skrevet av engelskmannen Reginald
Heber, som ble biskop i Calcutta, med ansvar for hele India.
Etter hans død utkom en samling av hans salmer til hver
søndag i kirkeåret. -
Eg vil vår Herre prise [367] - 14 -
Direkte [753hkh1]
Ein salme frå 1500-talet som rettar blikket
mot Jesus, slik det var vanleg på reformasjonstida.
Omsetjaren, Kristoffer Juvkam Ørjavik, var prost i
Valdres. -
Kven kan seia ut den gIede [377] - 14 -
Direkte [753hkh2]
Salmen er skriven året etter at Lars
Oftedal stod fram i St. Petri kyrkje i Stavanger og fortalde at
han hadde vore utru. Han slutta som prest, men heldt fram som
forkynnar. -
Når stride storrnar mot degjagar [477] - 18 -
Direkte [753hkh1]
Forfattaren Alfred Hauge skreiv teksten då
han var omkring 25 år gamal. Han trekk den konklusjonen at
sjølv om ein møter motgang og stormar, er det som
Herren gjer, alltid godt. -
Guds hus er eit under: ein bustad på jo [542] -
21 -
Direkte [753se6]
Ein salme som tidlegare biskop Per Lønning
har skrive originalt på nynorsk. Guds hus er ein plass for
alle folk og nasjonar, ja, ein himmel på jord, seier han.
-
Her er vi, Herre, vi kommer til deg [560] - 21 -
Direkte [969se3v1
971se3 972se3 724se1 753hkh1+se1]
I 1968 ble ungdomskoret Crossing startet i Asker.
Arkitekten Arne Sæther var en av stifterne, og Holm W.
Holmsen var korets pianist og komponist. Denne salmen har de
laget sammen. -
Jesus, livets sol og giede [604] - 22 -
Direkte [713hkh1
753nhf1 754se5]
Her har Svein Ellingsen laget en fri gjendikting
av en tysk salme fra 1600-tallet. Salmen kom på trykk i
1966 og var med i Ellingsens salmesamling "Det skjulte
nærvær" i 1978. -
Vi rekker våre hender frem [678] - 25 -
Direkte [713nhf1
714nhf1 734se2+nhf2 753nhf3]
En tekst der Svein Ellingsen bruker mange talende
bilder. Hendene som rekkes fram som tomme skåler, sier at
en må motta fra Gud alt en trenger til eget behov og andres
vel. -
Oppløft ditt syn, du kristensjel [686] - 25 -
Direkte [#d2 734hkh3 753hkh1]
Landstad var svært engasjert av misjon.
Denne salmen skrev han i 1858 i begeistring over nyheten om at
den første zulu var døpt i Sør-Afrika, som
et resultat av norsk misjonsarbeid. -
Nå lovsyng Herrens navn [687] - 25 -
Direkte [750se3
751se3 753se 754se3]
I 1868 utgav Landstad en samling med
misjonssalmer. Der dukket denne salmen opp for første
gang. Utgangspunktet for teksten er Salme 117 i Det gamle
testamentet. - Salmebloggen
For de gaver som du gir [765] - 28 -
Direkte [753hkh2+se5]
Tekst og melodi til bordbønnen ble skrevet
av Hans Dietrich Stern i 1950. Han var opprinnelig tysk, men
vokste opp i Sverige og ble prest i Den svenske kirke. -
I himmelen, i himmelen [883] - 33 -
Direkte
[975se5+hkh1 713hkh2 753hkh1]
Den vakre folketonen fra Heddal bærer fram
Landstads visjon av himmelen en fri gjendikting av en eldre
svensk tekst. Salmen står også på nynorsk og
lulesamisk i salmeboka. -
Å, hvor salig å få vandre [890] - 33 -Direkte [979hkh3 753hkh3]
Nok en sang om å være på
hjemvei til himmelen. Her brukes bilder fra jødenes
eksiltilværelse i Babylon på 500-tallet før
Kristus, og tilbakekomsten til Jerusalem. -
Ja, engang mine yne skal [895] - 33 -
Direkte
[975øk20/21 701hkh3 753hkh2]
Sangen er skrevet i 1954 da Karl Marthinussen var
biskop i Stavanger. Teksten er en visjon av det nye Jerusalem,
inspirert av Johannes' åpenbaring også når det
gjelder valg av ord. -
Kilder til Salmeforslag: - (Salmeforslagene, akkumulert flere
steder fra, finnes via tekstveiledning til de enkelte
søndage.
Forkortelser i [skarp parentes]:
Først talkode for søndagen her i systemet 700 f,
800f, 900f hhv 1., 2. 3. tekstrekke
se: Sindre Eide og Estrid Hessellund, tal etter se = 1-6
etter plassering i gudstjeneste
nhf:Norsk hymnologisk forening; tal etter nhf = 1: Den
uundgåelige salmen, 2: Den uventede, 3: Den utfordrende
hkh: Kaasaa Hammer - på Tekstboken. tal etter hkh
= 1,2,3 til 1.,2.,3. tekstlesning.
Det kan være angitt versutsnit - da i parentes.
Plassering i det enkelte salmevalg angitt med tal til slutt
på koden.
- Salmeforslagene er ofte hos den enkelte forslagsstiller fulgt
av både teologiske, liturgiske og hymnologiske kommentarer.
Se lenker underst på siden
* Betyr at antal av foreslåtte salmer overstiger 3 - bare
de tre første er tatt med
Andre forkortelser i den skarpe parentesen:
#pt(01) Mest populære salmer i Trøndelag
("grad" 1 opp til 26) -
#v salmer foreslått til bruk ved vigsel. - -
#d1 Tilsvarende dansk, evt anden oversættelse, -
melodi som i dk.
#d2 dansk men med anden melodi -
#d3 melodi kendt i Danmark - anden salme eller sang -
Numrene er helligdagsnummer hvor salmen har vært
foreslått.
Under første linie er det en boks med en kort
kommentar.
Kommentarene er i første rekke hentet fra Vidar
Kristensens "Kort presentasjon av nr. 1-899 i Norsk salmebok
2013" [Se her] De er skrevet som en kontinuerlig kommentar i
salmebokens rekkefølge. (Slik møter vi dem jo ikke
her). De forholder seg både til plassering i salmeboken,
til biografiske forhold, melodi - ulike vinkler,
men kan være bra til en kort signalement av en salme.
Ved noen salmer er det lenke til "Salmebloggen" -
Leif Haugens veldig store arbeide med kommentarer til salmer.
Lenkingen skjer bare halvautomatisk - derfor kan det finnes
behandlede salmer,
som ikke har fått lenke.
(Salmebloggen presenterer også salme utenfor salmebogen fra
2013 - register på siden)
Lenker til kilder:
Salmeforslag på Sindre Eide/Estrid Hessellund sin side
"Norsk salmebok" Se her - [se]
Tallene 1-6 etter = plassi gudstjenesten
Salmeverktøy med kirkeårsoverveielser,kommenteret
salmevalg mm. Norsk hymnologisk forening. Se her [nhf] Tallene 1-3=1 den uunegåelige,
2 den uventede, 3 den utfordrende salmen
Salmeforslag fra salmebogen 2013 Harald Kaasaa Hammer. Se her [hkh] Tallene 1-3 til
lesningene i gudstjeneste (alltid flere forslag til samme
teksten).
Salmebloggen. Kommentarer til et veldig stort utvalg av
salmer: Se her