Evangelium/evt annen preketekst:Joh. 17, 1-5x La din Sønn bli herliggjort

- Den kommende søndags tekster

Redaksjonelt: Delvis overlappende tolkninger og likevel ganske forskjellige: Wingren peker på at "å kjenne" i Bibelen har konnotasjoner som går langt dypere enn bare intellektuell erkjenning. Tør man si at troen er like sterk som det erotiske møtet? Prenter understreker at vi kjenner individuelt, og i dette ligger en nærhet til evigheten som foregriper det evige hinsides døden. Valen-Sendstad fremhever at å kjenne sannheten, det evige, ikke så mye handler om å konstatere et objektivt forhold mellom Gud og menneske, men om den subjektive erfaringen av å vite seg elsket. Til slutt Jonas Lind Aase: I treenigheten er Guds herlighet noe som deles innbyrdes i Gud, og som deles med mennesker for å virkeliggjøres blant mennesker.

Redaktøren har nettopp lest Lys av Lys, Johannes Aakjær Steenbuchs bok om den nikenske trosbekjennelse. En Gregor av Nyssa begrunner trangen til likhet blant mennesker som en speiling av den indre trinitariske likheten og skriver: "Mennesker har naturligvis en instinktiv tendens til å ville gjøre seg like med sine artsfrender. Et tilsvarende argument lå til grunn for Gregors oppgjør med slaveri, basert på det resonnementet at inndelingen i herre og slave innfører en splittelse av menneskets natur, som egentlig er én." (Lys av Lys, s. 84)
Kristi himmelfartsdag tematiserer Guds allestedsnærvær i Jesus Kristus. Dette nærvær kan kjennes så dypt at det former livet og speiler Gud og det evige i fellesskapet mellom mennesker, og også ut i den politiske forpliktelsen.
Bildet er fra Oslo Domkirke - takhvelvet.

Opdatert: 26/05/2025 - [940/krhfrt-i]

Andre bibelversjoner online

| Danske oversettelsen 1992 - | Svenske oversettelsen 2000 - | Islandsk -
| Færøsk - | Grønlandsk - | Luther 1545 - | King James Version - | New International Version - De siste tre fra BibleHub, hvor flere oversettelse kan finnes umiddelbart. | Chr. III | Nestle-Alland Nt Graece -

- "Teksten denne uken" er et ressurssted for forberedelsen av søndagens preken... [Se mere om]

Den norske kirkes tekstrekkene - oversikt 3 år: Åpnes herfra (i word, pdf, excel-format)

Liturgisk / salmer

Salmeforslag til aktuelle dag
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Se her - [Tidligere valg: Se her]
Norsk Hymnologisk Forenings Salmeverktøy - kirkeårsoverveielser mm: Se her - [Oversigt: Se her]
Tekstboken ved Harald Kaasaa Hammer. Se her - [Hovedside: Se her]
Indeks alle N13's salmer - med lenke til NRKs Salmeboka minutt for minutt HER

Ingresser/introer til søndagens tekster til bruk i liturgien: HER - Ved Knut Grønvik. [ Om..

Prekenen tenkt inn i liturgien - Overveielser ved Edvin Skeie.

Tekstboken med liturgiske, tekstrekkeopplysninger mm (Harald Kaasaa Hammer sin side) Se her.

Dagens bønn: Se her

Kirkeårets faser. Ved Harald Kaasaa Hammer: Se her

Den danske "Teksten denne uge" (Bare hvis det er en tilsvarende).

The Text this Week Anbefales sterkt!.

TIPs - Translation Insights and Perspectives.Oversættelse og eksegese - også nyeste viden

Interlinear oversættelse af teksten. BibleHub - direkte tilgang til ord-for-ord analyse,
leksikonoppslag, prekener hvor verset inngår i teksten, kommentarer.

BibleHub - kommentarer Åpner på første verset i teksten

Kommentar/er på Working Preacher - .

Lectionary Greek

Til eksegesen:

Sakprosa til kapitlet: Joh. - 17 [En del dansk litteratur, men også internasjonal] Kun direkte lenke ved evangelietekster. Andre tekster: Gå via Oversigt bibelskrifternes indeksering

Forskjellige sitater til teksten - ofte fra "Sakprosa til kapitlet" [På det språket de er krevet på]:

Regin Prenter: Når det blir så kraftig understreket at det evige liv er nutidig og ikke bare fremtidig, betyr ikke det at fremtidigheten blir nektet eller avstreifet. En ren dennesidig oppfatning av det evige liv slik som man kan møte den i visse moderne former for kristen forkynnelse påvirket av eksi- stensialismen, er ganske fremmed for Bibelens forfattere, også for Johannes. Ved å understreke nutidigheten i det evige liv sies der at det evige liv som noe fremtidig etter døden er det samme som det vi eier her og nå i troen på Gud i Jesus Kristus. I enhet med kjærligheten og håpet er denne tro det evige liv. (Johs. 17,3; 20,31; 1. Johs. 5, 11-13). Dette troens liv er personlig samliv med Gud. Og da Gud er evig, kan ikke dette liv bli oppslukt av døden.
Det evige liv er personlig, arv og lønn for den enkelte. Vi skal gå enkeltvis gjennom døden og dommen. Det er sannheten i forestillingen om sjelens udødelighet.. s. 223 i Kristen tro. En kristenlære for lekfolk -

Gustav Wingren: Ja, at kende" Gud, det er frelse og evigt liv, som det hed- der i Johannesevangeliet (Joh. 17:3). Men man må så huske på at verbet "kende" i den bibelske sprogtradition også bruges om den viden som ligger deri, at to væsener uden ord er sammen med hinanden. Når manden har samleje med sin hustru, så "kender" han sin hustru (1. Mos. 4:1). Lad så være at kornet ikke ved særlig meget, når det falder i jorden, men i sin død repræsenterer kornet mere tro end mennesket orker at opbyde: "Havde I tro som et sennepsfrø, så kunne I sige..." (Luk. 17:6). At have viden og at have tro, det er i vor af teoretisering bestemte tradition blevet løsrevet fra de handlinger hvor levende væsener under opgivelse og udeladelse af deres eget tager del i Guds møje som skabere. s. 28/29 i Credo

Valen Sendstad:Den åttende lesemåten ser på Jesu død som åpenbaring av Guds kjærlighet. På en rekke steder, framfor alt i de johanneiske skrifter, kommer det tydelig til uttrykk. "Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere," Rom 5,8. Her kobles kjærlighetsmotivet sammen med soningstanken. Det skjer også på andre steder. Like fullt bringer det en ny aksent i tolkningen av Jesu død. For vekten ligger ikke på den objektive endring av menneskets situasjon overfor Gud, det vil si på sletting av syndeskyld, befrielse fra synden og dens makt, men på den subjektive erkjennelse av et annet forhold til Gud. En får vite at en er elsket av Gud. Et slikt moment betyr ikke at Jesu døds frelsesbetydning går opp i teoretisk erkjennelse. For der mennesket er uten denne innsikt, er det i mørket: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den enste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus," Joh 17,3. Det er med andre ord skapende kunnskap. Hva er kristentro? s. 197.

Religionspedagogiske notater (Ofte på dansk): -|-
-|- -|- -|- -|-

Norske preken/eksegesesider - generelle:
Knuts prekenside: Se her
Nytt norsk kirkeblad: Se her

Forskjellige online prekensamlinger:
Predigtdatenbank - oversigt via bibelskrift (Tysk, vist omfattende, samling af prekener
Predigten - online - Calwer Verlag - via bibelskrift (Tysk - prekener online
BibleHubs prekensamling En overveldende mengde engelske prekener - klikk på "sermons" i menylinje

Prekener og tekstoverveielser on-line:
[Sitatene er noen ganger bare den innledende linjen og / eller avslutningen. Og et sitat fra teksten karakteriserer ikke nødvendigvis hele preken - men klikk inn og se hele preken]

Lind Aase, Jonas
Herlighet er ikke det samme som hellighet. Hellighet er nært knyttet til Guds identitet. Herlighet er noe som Gud deler med oss og som er virkekraftig nettopp fordi det deles. Herlighet er forbundet med evighet, underfullhet og går utover det som kan beskrives med ord. Det er noe mer enn glede. Herlighet er noe som deles innbyrdes i treenigheten og som kan bli virkeliggjort blant mennesker som lever i Guds nærvær. [2016] Se mere