4. søndag i fastetiden

Dagens evangelium: 2. Kor. 5. 18-21 -

Bibelen online: | Norsk 2015

| Dansk 1992 - | Biblegateway - Den norske bibel 1930 (Et utal av andre oversettelser kan velges på oppslaget) -

- "Teksten denne uken" er et ressurssted for forberedelsen av søndagens preken... [Se mere om]

Redaksjonelt: Der lenkes, hvor mulig til prekentekst 2. Kor 5,18-21. Danske lenken fører til materiale om evangelieteksten. Det er fyldige sitater af Åste Dokkas "Leve vanskeligere". Dere kan ha stor glede av å lese hele boka! Det samme gjelder Steenbuchs "Guds rike er anarki". Dagens perikope er sentral i bøkene. Mens Dokkas vinkel overveiende er sjelesørgerens, retter Steenbuch blikket på den eskatologiske forsoningen og dens virkning i livet nå - som Guds rikes premiss her og nå. Motsetninger er det ikke.
Det er en tekst under prekensitater til dagens perikope (Mission among Muslims) - tre til dagens evangelium.

Den norske kirkes tekstrekkene - oversikt 3 år: Åpnes herfra (i word, pdf, excel-format)

Dansk "Teksten denne uge" (Kun hvis det er en tilsvarende).

The Text this Week Anbefales sterkt!.

Interlinear oversættelse af teksten. BibleHub - direkte tilgang til ord-for-ord analyse,
leksikonoppslag, prekener hvor verset inngår i teksten, kommentarer. -->

BibleHub - kommentarer Åpner på første verset i teksten

Den nyeste fra Working Preacher. Se også høyre spalte for flere kommentarer.

Lectionary Greek

Tekstboken - aktuelle søndag (via oversigt alle tre rekkene)

Prekenhjelp - aktuelle søndag

Til eksegesen: Man må ha den teksten før med i bevisstheten, om den ny virkeligheten med Kristus: "v. 17 .. den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!"
Fin artikel om forsoning: Biskop Tor Singsaas: Tanker om forsoning(Selby 2013) Løgstrup, Aulen, Levinas, Desmond Tutu - den subjektive, den objektive, den klassiske forsoningslere - ansigt til ansigt-nødvendigheten - er noen av punktene.

Faglitteratur til kapitlet: Kor. - 5 [En del dansk litteratur, men også internasjonal] Kun direkte lenke ved evangelietekster. Andre tekster: Gå via Oversigt bibelskrifternes indeksering

Forskjellige sitater til teksten - ofte fra "Faglitteratur til kapitlet":

Åste Dokka. "At leve vanskeligere". 2020. Kallet er radikalt, det krever alt, og uansett hvor god nabo jeg er, så må det alltid få rope bak den trivelige mellommenneskelige interaksjonen at, nei, jeg skulle giort mer. Gud kaller meg til noe mer, verdens trengende kaller meg til mer. Alltid mer. Kallet er umulig ....
[Forfatteren forsimpler ikke problematikken: "Hvis jeg gir penger og stemmer på en godt parti, er det egentlig ikke mer effektiv enn at jeg på liv og død skal ta jobb i Kirkens Nødhjelp og redde sultende barn?" - Red: kallet kan netop omfatte både det nære og det fjerne - motsatt i hvert fall visse danske teologer, som definerer neste som de fysisk nære.].
Kanskje er det å leve med den uroen nettopp et forsoningsarbeid. Å forsones med det uperfekte uten verken å senke idealene eller å dø av ikke å nå dem.
I denne boka [Leve vanskeligere] om forsoning har jeg så langt [s 145 af 147! red.] helt unngått å nevne at det bærende motivet i kristen tro nettopp er forsoning. På korset forsoner Gud verden med seg selv. Det er kristendommens viktigste ortelling, og den handler om å forsones../ Kristendommen er en forsoningsreligion. Den er et tankesett og et fortellingsunivers som vil ha oss til å akseptere virkeligheten, handle med og mot den, men først og fremst anerkjenne det rotete som grunnvilkår. Livet er ikke glatt og strømlinjeformet, det er hindre og smerte alle steder. Forsoningen med at vi er som vi er, gjøres så mye lettere av en forståelse av syndens uavvendelige tilstedeværelse og av rettferdiggjørelseslæren... ikke deg selv og hvordan du kan bli fortreffelig, men hva din neste trenger, hva verden roper til deg av sine behov. Forsoning og kall henger sammen i kristendommen ...
Det skjer ikke noe knips på korset..
Er det vanskelig å være kristen? For noen er svaret nei, og Gud velsigne dem for det. Men for de fleste av oss er svaret ja, først og fremst fordi det er vanskelig å være menneske. Den søken etter mening, etikk,lykke, svar som ethvert menneske involverer seg i, er også den kristnes søken. Å være kristen betyr ikke å kunne krysse av på denne lista og lene seg tilbake. Det betyr at man fortsatt strever, men at man strever på en annen måte, med et annet blikk. Kristendommen kan ikke smøre maskineriet i ditt arbeid for å bli fullkommen. Den kan ikke ferne din syndighet.. -

Åste Dokka reiser spørsmålet om den synd, mennesket finner forsoning i forhold til ser annerledes ut i dag enn på Luthers tid. For middelaldermennesket hadde lengselen etter og arbeidet for egen salighet antakelig noe av den samme funksjonen som selvrealisering har for nåtidsmennesket... Kan Luthers løsning oversettes til vår tid? Belastningen i å måtte produsere sin egen livsmening gjennom hva en får til, kan kanskje elimineres av frelsesverket. Kan kanskje byttes ut med en fri tjeneste for medmennesket. s. 146 i Åste Dokka: Leve vanskeligere. En elendighedsteologi.2020.
Samme problematikk skisserer Århus-biskoppen Henrik Wigh-Poulsen og peger på en bevegelse i kulturen fra at kjenne skyld til å kjenne skam [Men uansett - skyld eller skam, menneskene trenger til å høre om forsoning - red.]. "Sjovt nok har den skyld og skam, vi engang altid forbandt med kirke og kristendom, og som vi anså for at være noget alene for religiøse mørkemænd og særligt fromme naturer, nu slået sig på den individuelle livsstil. Skammen kommer listende, og skylden nager, når vi ikke formår at leve op til alle projekterne: projekt perfekt krop, projekt velfungerende kernefamilie, projekt karriere eller projekt jeg-klarer-ærterne. Moralen er blevet faderløs og gået i anden tjeneste, og derfor er den blevet en tyran, en glædesdræber. Og én ting er så selv at lide under det og snøre sit liv ind i det ene moralske korset efter det andet. Noget andet er, når du så ser en anden falde og fejle. Så er det, at du tilmåler andre den dom, du dømmer dig selv med. Mindst! I ugebladenes og avisernes standret er der ikke megen nåde at finde.."

Frelsesuniversalisme. Alle mennesker har del i hans opstandelse, fordi alle har del i hans død. Kristne frelsesuniversalister peger som regel på, at Gud ønsker at frelse alle mennesker (1 Tim. 2,4), og at vi derfor har lov at håbe, at alle mennesker i sidste ende vil vælge at tage imod Guds nåde ("hypotetisk universalisme"). Nogle går mere radikalt til værks og gør det klart, at Kristus allerede har forligt hele verden med Gud, da han døde og opstod for os (2 Kor 5,14-17). Guds nåde er aldeles ubetinget, hvis den overhovedet skal være nåde. Det er Jesu død, på korset og hans efterfølgende opstandelse, der retfærdrggør og giver liv til mennesker - alle mennesker (Rom 5,18-19). De, der tror nu, adskiller sig fra andre alene ved i troen at forudgribe den fremtidige frelse, som gælder alle. I sidste ende skal alle bøje knæ for Jesus og bekende ham som herre (Fil 2,10). Sådan kan det forstås, at Gud er alle menneskers frelse, dog først og fremmest dem, der tror (1 Tim 4,10)...
Gud har i Kristus forligt alt med sig selv (Kol 1,20). At der stadig findes mennesker, magter og myndigheder, der modsætter sig Guds rige og hersker med vold og magt, skyldes ikke, at Jesus' sejr kun er delvis. Der er ingen sfære, der falder uden for Jesus' herredømme, for det herredømme - som i virkeligheden slet intet herredømme er, men fraværet af enhver form for herre- dømme - er ikke begrænset til en særlig "åndeIig" eller "religiøs" del af vores liv. Der er derfor heller intet memeske. der falder uden for Jesus' magt. At kristne er "frelst" betydler alene, at de i modsætning til andre ved, at dødens magt er besejret, og derfor her og nu er sat fri fra den frygt for døden, som holder mennesker i slaveri (Heb 2.14). Kristne er derfor også fri fra i bekymring at binde sig til og tjene denne verdens magter og myndigheder. s. 136-7 i Johannes Steenbuch: Guds rige er anarki. Evangeliet mellem magt og afmagt 2019.

[825/sif4-h ]

Religionspedagogiske notater (Som regel dansk): Den fortabte søn er foreslået som et godt nytestamentlig billede på forsoning. Men stærkere synes på mange måder at være forsoningen mellem Peter og Jesus efter Peters fornægtelse. Der mindes om sandheden, svigtet der vitterlig fandt sted. De tre spørgsmål "Elsker du mig", som tegner de tre fornægtelser stærkt op. Og så forsoningen, ikke i en stor erklæring, men i at den, der svigtede, tages i brug - tydeligere kan forsoning næppe udtrykkes.
Sydafrika kan være et eksempel på en proces mod forsoning mellem undertrykkere og undertrykte. En af arkitekterne bag "Sandheds- og forsoningskomiteen", Desmond Tutu, siger et sted: "Forgiving and being reconciled to our enemies or our loved ones are not about pretending that things are other than they are. It is not about patting one another on the back and turning a blind eye to the wrong. True reconciliation exposes the awfulness, the abuse, the hurt, the truth."
Leer Salvesen om forsoning, dens faser, dens tværfaglighed mm - - - - -

Norske preken/eksegesesider - generelle:
Knuts prekenside: Se her
Det norke prekeskap: Se her
Prekenhjelp: Se her

Salmeforslag på Sindre Eide sin side "Norsk salmebok" Se her
Salmeverktøy med kirkeårsoverveielser,kommenteret salmevalg mm. Se her

Forskjellige online prekensamlinger:
Predigtdatenbank - oversigt via bibelskrift (Tysk, vist omfattende, samling af prædikener
Predigten - online - Calwer Verlag - via bibelskrift (Tysk - prædikener online

Prekener on-line: [Sitatene er noen ganger bare den innledende linjen og / eller avslutningen. Og et sitat fra teksten karakteriserer ikke nødvendigvis hele preken - men klikk inn og se hele preken]

Til søndagens preketekst 2 Kor. 5,18-21.Mission among Muslims - HERBERT ZORN
A sermon on this text should challenge all our thoughts about a parochial view of the church and internal kingdom-building which we find so comfortable. The explosive power of the Spirit makes all of us witnesses to all, beginning at home but extending to all the world. This extension to the world, while certainly speaking of mission efforts throughout the world, also challenges us in our present society where we work and live with people from all over the world and from many different faiths, including Muslims. To hesitate because of our insufficient knowledge of Muslims and their culture is to misunderstand the task of witness. [0000] Se mere

Gilbrant, Ragnhild
NB - til evangeliet Joh 3,11-16 - Golgata var ikke som tempelet, her var ingen forgårder som satte skille mellom menneskene, så da Jesus ble løftet opp på korset sto de der alle, de romerske soldatene, bødlene som ikke visste hva de gjorde, hedningene, kvinnene og blant mennene sto 2 rådsherrer som var i tvil, nemlig Nikodemus og Josef fra Aritmatea. Her sto de på samme sted, disse menneskene som Gud elsket.
Vi møter Nikodemus igjen ved Jesus kors. Da ser han sammenhengen med kobberslangen...
Både Nikodemus og Josef fra Aritmatea var altså medlemmer av Rådet. De var derfor medskyldige i det som var skjedd... Det er noe jeg kjenner meg igjen i. Uretten i vår verden som ligger i strukturene. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Selv om vi som individer lever rimelig rettskafne liv så er vi som kollektiv med på urett og vi vet ikke hva vi skal gjøre med det. Som individer skriver vi under på opprop fra Amnesty International mens våre institusjoner sender kristne mennesker tilbake til Iran.. [Slutter med henv. til Nikodemus evangelium, i Grundtvigs version "I Kveld blev der banket.."] [0000] Se mere

Lillebø, Anne Anita
NB - til evangeliet Joh 3,11-16 -Dette er den gud vi trur på, ein gud som la seg paddeflat for vår skuld. Som har vore så langt nede som vi kan kome i elendigheit og liding, og endå lavare. Ein gud som veit alt om det å være menneske, om å stå med nasa mot veggen, om å snuble, om å vær fattig, undertrykt, om å være skeiv, om å bli forlatt, om å være rar, og om å være annleis. Gjennom Jesu liv og død, møter vi ein gud som har lagt seg med nasa i grusen og blør, for vår skuld.
Så. - Går det an å hente glede i det? Går det an å gle seg over det? Ja eg trur det, på ein rar måte så trur eg det. For det han gjorde planta liksom eit stort håp i oss alle om at det gode er mogleg. Og det han gjorde planta eit stort varmt hjarte i oss, som har kjærleik nok til alle. Og det han gjorde gav oss ei sterk drivkraft til å rette hendene mot kvarandre, hjelpe kvarandre, ha medkjensle med kvarandre, lyst til å gjere verda til ein bedra stad. [0000] Se mere

Setek, Lise Tostrup
NB - til evangeliet Joh 3,11-16 -Den sentrale refleksjon i kristendommen er: Gud er kjærlighet! Johannes beskriver den med et bilde: foreldrekjærlighet! "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne." En far som er så oppslukt av det han er skapt, at når denne skapningen kommer helt ut av kurs, lar Gud seg selv bli født, for å få alt på rett kjøl igjen.
Guds reddende kjærlighetsaksjon begynte i Guds eget hjerte. Følgelig kan jeg se meg selv som skapt i Guds bilde og det gir meg selvrespekt..
I vår begrensede verden skal menneskene som en art blant mange, stadig få møte Guds verden som overskrider alt vi kan forestille oss av godhet. Dette møtet er helbredende. Det skjer i Kristus den oppstandne; han som ble ofret for oss... [2017] Se mere