Maria budskapsdag
- Siste - Neste

Evangelium/evt annen preketekst:Luk. 1, 46-55

:

Redaksjonelt: Er teksten politisk? I så fall er poenget i redaktørens preken under relevant: å vurdere hvem "de store" er blant oss? i 3/4-dels flertallet i et demokrati? Den gangen (1990) var det i forhold til de fattige - men i dag: Er vi feil med "de store" i verdenspolitikken?
Videre: Er det da helt irrelevant å vurdere en fordring til oss - når Maria nå lovpriser Gud for å ha gjort det. Når det kan uttrykkes i perfektum (maktskiftet er fullført!). Det skjer her ved unnfangelsen av et jordisk liv som endte med korsfestelse, hvordan skal vi forstå det? Kun ved å se det gjennom hans oppstandelse. Han som delte vår elendige skjebne, også som de som så uendelig ofte svikter, - og ikke festet seg ved våre svikt; han delte døden og overvant den; det gir tro på gjenopprettelse bortenfor all tid, men også i i små begynnelser i tiden - ved oss - derav fordringen. Det kan også her i tiden "fullføres" - ikke overalt, ikke i tusenårsriker, ikke i overmektige hegemonier, ikke i å være Number One State men det "fullføres" hver gang det lykkes å mette et sultende barn eller unngå at nokk et forsvinner i ruinene. Da er det et Guds rikes perfektum i tiden.
Predikantens utfordring er ved enhver politisk preken ikke å lukke ørene hos den som hører - altså gjøre det på et feil grunnlag - det må vi alltid slite med. Enklest er det vel å spørre hvor svikter vi nå? Har det relasjoner til os? Kan vi ta ansvar for noe? Hva er realistisk vår del av makten?
En helt annen vinkel: Grünewalds bilde av bebudelsen på Isenheimalteret er med under religionspedagogiske notater. Bak lenken skjuler det seg en interaktiv side, med tolkninger som først og fremst støtter seg til Erik A. Nielsens tolkning i "Solens fødsel". (Laget av redaktøren i 90'rne).
Det meste på danske parallellen er det samme som her men det er litt andre prekener.
"Tekstboken" har 6 prekener til dagen.

Andre bibelversjoner online

| Danske oversettelsen 1992 - | Svenske oversettelsen 2000 - | Islandsk -
| Luther 1545 - | King James Version - | New International Version - De siste tre fra BibleHub, hvor flere oversettelse kan finnes umiddelbart. | Nestle-Alland Nt Graece -

- "Teksten denne uken" er et ressurssted for forberedelsen av søndagens preken... [Se mere om]

Den norske kirkes tekstrekkene - oversikt 3 år: Åpnes herfra (i word, pdf, excel-format)

Liturgisk / salmer

Salmeforslag på Sindre Eide sin side "Eide Forlag" Se her
Norsk Hymnologisk Forenings Salmeverktøy - kirkeårsoverveielser mm. Se her [Denne søndag ved: Olav Rune Bastrup]
Salmeforslag fra salmebogen 2013 Harald Kaasaa Hammer. Se her

Akkumulert forslag til denne søndag:Se her

Indeks alle N13's salmer - med lenke til NRKs Salmeboka minutt for minutt HER

Ingresser/introer til søndagens tekster til bruk i liturgien: HER - Ved Knut Grønvik. [ Om..

Dagens bønn: Se her

Den danske "Teksten denne uge" (Bare hvis det er en tilsvarende).

The Text this Week Anbefales sterkt!.

Interlinear oversættelse af teksten. BibleHub - direkte tilgang til ord-for-ord analyse,
leksikonoppslag, prekener hvor verset inngår i teksten, kommentarer.

BibleHub - kommentarer Åpner på første verset i teksten

Kommentar/er på Working Preacher - .

Lectionary Greek

Tekstboken - aktuelle søndag (via oversigt alle tre rekkene)

Til eksegesen: Det er en lighet til Hanna's lovsang i 1 Sam. 2,1-10

Sakprosa til kapitlet: Luk. - 1 [En del dansk litteratur, men også internasjonal] Kun direkte lenke ved evangelietekster. Andre tekster: Gå via Oversigt bibelskrifternes indeksering

Forskjellige sitater til teksten - ofte fra "Faglitteratur til kapitlet" [På det språk de er krevet på]:

"I disse tekster [Luk. 1,51-53 og Luk 6,20-23, og nogle af Jesu lignelser] udtrykker de fattige håbet om, at Gud vil gribe ind og ændre tingenes tilstand. Gud er de fattiges beskytter" s. 30 i Johannes Nissen Budskab og konsekvens

"Hvad skulle sakramentet [nadveren] kunne udrette hos frie, selvsikre ånder, som ikke trænger til det eller øsnker at få det? Thi Guds moder siger: Han mætter kun de hungrige og trøster dem, som er bange" s. 134 Luthers Skrifter i udvalg I ( En sermon om kristi legeme og broderskaberne). --

"Zakarias lægger særlig vægt på at Gud vil frelse folket fra fjenderne og lede det ind på fredens vej. Maria foregriber den sociale tendens i Jesu forkyndelse.. Marias lovsang er tydeligt inspireret af Hannahs lovsang, da hun vier Samuel til Herren (1. Sam. 2,1ff)" s76 Villy Sørensen: Jesus og Kristus. Om det apokalyptiske perspektiv, s. 148 ibid. -

2021 - fra bøger indekseret for nylig:
Notto Thelle har i "Gåten Jesus" er helt kapitel om "troens formødre" - som han også definerer som "en sky av vitner" (Hebr. 12.13). Det er Tamar, Rahab, Rut, Batseba, og så Maria. (De står alle i Mattæus sitt slektsregister, ikke hos Lukas, der er det bare menn).
Hva var poenget med å fremheve disse kvinnene? En fortvilet en som prostituerer seg med sin svigerfar for å få barn, en hedensk hore i Jeriko, en annen fremmed fattigjente fra Moab, en kvinne som får barn med en konge som har forrådt hennes egen mann. Alle disse var ]esu formødre, med Maria som den siste i rekken.Var det kanskje for å fremheve at Gud ikke handler i et historisk tomrom, men midt i den brutale virkeligheten der mennesker kjemper for tilværelsen: midt i svik og skam og gjenvunnet ære, motløshet og sorg og død, og mot og håp og fremtid? (Side 49) .. og:
Hun (Maria) aksepterte å være "Herrens tjenerinne, men krøp ikke for noen, heller ikke for Gud. Tvertimot rettet hun seg opp i troen på den Gud som gir verdighet til de små og lar de store gå tomhendt bort. Leser man hennes lovsang, sier hun jo faktisk ting som få kvinner gjennom historien har våget å si: "Fra nå av skal alle slekter prise meg salig" (Luk 1:48). (S. 50)

Johannes Steenbuch "Guds rige er anarki. Evangeliet mellem magt og afmagt" s.43: Allerede i løftet om at styrte de mægtige fra tronen forudgribes en indfrielse af løftet. Det er fra begyndelsen Jesu' identitet at skulle overvinde magt med afmagt.

[826/marbeb-h]

Religionspedagogiske notater (Ofte på dansk): På Theol-p's interaktive sider er der en tolkning af Grünewalds fremstilling af Mariæ bebudelse på Isenheimeralteret. Der kan udspringe en spændende erkendelsesproces gennem "bare" at se et gammelt billede, og så ret bogstaveligt trænge ned i betydningslagene. Det er nok klogt at have været grundigt igennem billedet selv, inden man bruger det. Det findes [HER] -|-
-|- -|- -|- -|-

Norske preken/eksegesesider - generelle:
Knuts prekenside: Se her
Det norke prekeskap: Se her

Forskjellige online prekensamlinger:
Predigtdatenbank - oversigt via bibelskrift (Tysk, vist omfattende, samling af prekener
Predigten - online - Calwer Verlag - via bibelskrift (Tysk - prekener online
BibleHubs prekensamling En overveldende mengde engelske prekener - klikk på "sermons" i menylinje

Prekener og tekstoverveielser on-line:
[Sitatene er noen ganger bare den innledende linjen og / eller avslutningen. Og et sitat fra teksten karakteriserer ikke nødvendigvis hele preken - men klikk inn og se hele preken]

Frandsen, K. Skriver
[Kristendommen] har ikke i Europas historie virket som en forsikring mod magtovergrebet; kirken har selv deltaget i magtspillet, været undertrykker og levet af undertrykkelse; men hele tiden har fx. Marias lovsang ligget som et uro-moment - og den side af kristendommen, som kommer til udtryk her, har helt sikkert været forudsætning for den marxisme og kommunisme som i vores kultur stærkest og mest konkret har peget på undertrykkelsens mekanismer; noget som ikke kunne hindre at marxismen/kommunismen som ideologi selv blev til magtmisbrug og undertrykkelse.
Hvorfor er det så let at få en ussel eksistens i vores samfund? Har de ret, som siger at det er fordi den velbjergede 3/4 del af befolkningen ikke vil give afkald på bare lidt af de privilegier, de har vundet. En forkælet livsstil som de - eller skal jeg sige vi - har vundet hævd på? Så enkelt er sagen sikkert ikke, men uroen må være der: der kan være noget om det. Er der hos os blevet tale om en flertalsmægtighed som ikke lader den romerske kejsers ret meget efter?.. [1990] Se mere

Frandsen, Kristen Skriver
Indledning: Det største av alt kan ta plass i noe som ikke synes særlig stort. Og: det har konsekvenser for oss på den måte vi ser verden, og i de gode tilfellene, også for hvordan vi handler i den.
Nøgleord: #ydmyghed #besættelse #befrielse #Guds Rige #Guds virkelighed #politik [2021] Se mere

Toennessen, Aud V.
Ingrid Bjerkås kunne ha hovert, triumfert, da hun som første kvinnelig prest besteg prekestolen den 19. Mars 1961 (men sa) Vi kan lære av Maria.
Men hva skal vi lære? Opp gjennom historien har mange sett Maria, Jesu mor, som et eksempel til etterfølgelse gjennom sin lydighet og underkastelse. Hun har blitt oppkastet til et kvinneideal nettopp på grunn av dette. Hun har blitt gjort til idealbildet av en kvinne som uten protester godtar sin skjebne,...Men det er noe både smått og snevert over en slik fortolkning. For lovsangen jo handler ikke først og fremst om lydighet og underkastelse, men om en dyp, dyp livsglede.
Slik minner spedbarnet, enten det sparker i magen, eller på teppet, oss om at ingen gave er mer vidunderlig enn livet selv, og Marias lovsang blir troens uttrykk på at dette livet ikke bare er uttrykk for noe selvopptatt og smått, men at Gud knytter barnets liv til menneskehetens liv, at våre liv, vi som er her, hører sammen med livene til også de vi ikke kjenner, men som i likhet med oss har fått sitt liv i ukrenkelig og guddommelig gave. [0000] Se mere

Vangen, Elin
Maria gjør Gud stor, og blir ikke selv liten av det. Sønnen hennes vokste opp og viste seg å likne sin mor på mange måter. [0000] Se mere Han også løftet opp den som var lavest - han prioriterte, den siste først, den minste viktigst. Han svarte heller ikke til forventningene, han overrasket og han provoserte. Og han sa ja til å beskytte livet, endatil ofre alt for det lille menneskelivet, det skjøre og uverdige menneskelivet. Den unge stemmen synger, kraftig og motstrøms gjennom århundrene - kaller oss med på en sang som ofte må handle om å tenke en gang til, om å beskytte det skjøre livet, om å løfte opp det lave og ikke bry seg om makt og prakt.