17. mai - Dato:17/05/24
- Siste - Neste

Evangelium/evt annen preketekst:Mt. 22, 17-22

- Den kommende søndags tekster

Redaksjonelt: Nb nesten samme tekst (v 15-22) til 21. s. i treenighetstiden, 1. rekke .
4 norske prekener sitert med lenke. Mye forskjellige vinkler. Fra at "å gi Gud hva Guds er" ses individuelt, det handler om egen frelse, til - i anledning av nasjonaldagen - hvordan gir vi Gud hva hans er som felleskap - over flere mellemstasjoner. Er det noen som vil kjenne redaktørens vinkel, så gå via danske parallellen. En gammel (1993!) preken, men ganske god. Med spissformuleringer, som noen kanskje kan bruke. Til slutt vil jeg som tilfyttet danske bekjenne: "Ja, jeg elsker dette landet, og vil med glede gi hva som hører det til!"

Andre bibelversjoner online

| Danske oversettelsen 1992 - | Svenske oversettelsen 2000 - | Islandsk -
| Luther 1545 - | King James Version - | New International Version - De siste tre fra BibleHub, hvor flere oversettelse kan finnes umiddelbart. | Nestle-Alland Nt Graece -

- "Teksten denne uken" er et ressurssted for forberedelsen av søndagens preken... [Se mere om]

Den norske kirkes tekstrekkene - oversikt 3 år: Åpnes herfra (i word, pdf, excel-format)

Liturgisk / salmer

Salmeforslag på Sindre Eide sin side "Eide Forlag" Se her
Norsk Hymnologisk Forenings Salmeverktøy - kirkeårsoverveielser mm. Se her [Denne søndag ved: Henrik Ødegaard]
Salmeforslag fra salmebogen 2013 Harald Kaasaa Hammer. Se her

Akkumulert forslag til denne søndag:Se her

Indeks alle N13's salmer - med lenke til NRKs Salmeboka minutt for minutt HER

Ingresser/introer til søndagens tekster til bruk i liturgien: HER - Ved Knut Grønvik. [ Om..

Dagens bønn: Se her

Den danske "Teksten denne uge" (Bare hvis det er en tilsvarende).

The Text this Week Anbefales sterkt!.
t22b.htm

Interlinear oversættelse af teksten. BibleHub - direkte tilgang til ord-for-ord analyse,
leksikonoppslag, prekener hvor verset inngår i teksten, kommentarer.

BibleHub - kommentarer Åpner på første verset i teksten

Kommentar/er på Working Preacher - .

Lectionary Greek

Tekstboken - aktuelle søndag (via oversigt alle tre rekkene)

Til eksegesen: Kirken har bygget en to-regimentslære på denne fortellingen. I den katolske kirke ble det delvis en maktdeling. Kirken hadde makt over alt åndelig, moralsk, osv. Keiseren var prinsipielt underordnet, men tok seg av det verdslige. Protestantene sideordnet i praksis aktørene - selv om den verdslige makten skulle høre og følge Guds Ord. Og kirken som sådan konsentrerte seg om det åndelige - i praksis vendte den folkets bevissthet bort fra den politiske verden. Det er å bevege seg bort fra Jesu mening - alt tilhører Gud! Guds rike utfolder seg ikke bare i privatlivet og i det nære sosiale livet - men vil også forme inn i det felles (samfunns)livet. (-ksf).

Sakprosa til kapitlet: Mt. - 22 [En del dansk litteratur, men også internasjonal] Kun direkte lenke ved evangelietekster. Andre tekster: Gå via Oversigt bibelskrifternes indeksering

Forskjellige sitater til teksten - ofte fra "Faglitteratur til kapitlet" [På det språk de er krevet på]:

Johannes Aakjær Steenbuch. Guds Rige er anarki (2020) s.76. "Det handler ikke om, at kejseren har et særligt frirum til at gøre, hvad han vil, men tværtimod om at gøre det klart, at jøderne af egen vilje har ladet sig underkaste kejserens magt, hvorfor deres kritik af besættelsesmagten klinger hult. Kritikken er igen rettet mod de religiøse og skriftkloge, der stadig vægrer sig ved at gå ind på gudsrigets præmisser. Pointen kan samtidig være, at pengene er kejserens, fordi de bærer hans billede, mens hele mennesket til gengæld er Guds, fordi det bærer Guds billede (Ellul). Skellet mellem Guds og kejserens går ikke gennem det enkelte menneske, men mellem konkrete mennesker på den ene side og den politiske magt på den anden. Ordene skal næppe læses som et skel mellem en sekulær og en åndelig sfære, som vi ofte gør det, men som en opfordring til at ophøre med at tjene Mammons magt, og de skel som pengenes logik sætter mellem mennesker. Vil vi tjene penge, eller vil vi tjene gudsriget? Guds rige sætter os fri fra at tænke ud fra de præmisser, som i første omgang skaber den slags dilemmaer, som farisæerne udsatte Jesus for. Ved at tænke et stik dybere - ved at tænke teologisk, snarere end politisk - gøres det politiske relativt, så vi kan forholde os kritisk til det.

Niels Henrik Gregersen. Ind i fællesskabet (2021) (s. 99)"Mange sociale relationer står i eklatant modsætning til Gud og gudsriget. Mange typer samfund er bygget op på den måde, at de er præget af ensidige magtrelationer af overordnede og underordnede, men også af nid og misundelse, af modvilje og af en utrættelig kamp for egne interesser. Mange fællesskaber blandt mennesker og i dyreriget er endvidere bygget op på den måde, at de er varme og venlige inden for gruppen, men til gengæld vendt imod andre grupper, der opfattes som fjender. Guds rige etablerer en anden type fællesskab, der ikke bygger på sådanne polariseringer og stereotyper. Af samme grund kan gudsriget vanskeligt gøres til et politisk program. Giv Gud, hvad Guds er, og kejseren, hvad kejserens er..(Matt 22,21; Luk 20,25)." -

Fra religionspædagogiske noter, danske Teksten denne Uge.
Der er tradition for at lade netop denne stridssamtale tematisere forholdet mellem politik og tro.
Elever, konfirmander og de fleste danskere i det hele taget arbejder i virkeligheden med slags tre-rumstænkning. To lidt fjerne rum - til hhv. politikken og troen, med sine særlige steder, - folketing og stemmebokse, - kirke og gudstjeneste - og så er der det "egentlige" rum : ungdoms-, hverdags-, kammeratsskabs- og arbejdslivets rum. De to fjernere rum er befolket med særlige interessenter og stedfortrædere for en selv. Man ku' godt få lyst til at bibringe det moderne menneske lidt 70'er-indsigt: "Alt er politik"! - og dernæst et nyt slogan: "Alt afhænger af tro" - eller mere parallelt og provokerende: "Alt er fromhed".
Jesu ord kan ikke bruges til tre-rumstænkning, heller ikke to-rums' - selv om det sidste faktisk ofte er sket. (-ksf)

[838/17mai-h ]

Religionspedagogiske notater (Ofte på dansk): -|-
-|- -|- -|- -|-

Norske preken/eksegesesider - generelle:
Knuts prekenside: Se her
Det norke prekeskap: Se her

Forskjellige online prekensamlinger:
Predigtdatenbank - oversigt via bibelskrift (Tysk, vist omfattende, samling af prekener
Predigten - online - Calwer Verlag - via bibelskrift (Tysk - prekener online
BibleHubs prekensamling En overveldende mengde engelske prekener - klikk på "sermons" i menylinje

Prekener og tekstoverveielser on-line:
[Sitatene er noen ganger bare den innledende linjen og / eller avslutningen. Og et sitat fra teksten karakteriserer ikke nødvendigvis hele preken - men klikk inn og se hele preken]

Edvardsen, Egil (LBK)
..framfor alt skal vi være opptatt av å gi Gud det han skal ha. Vi skal være opptatt av å gi av vår tid, vår evner og krefter og vårt jordiske gods til Guds rike slik at det kan utbre seg og evangeliet kan bli forkynt for mennesker.
"Gi Gud hva Guds er," sier Jesus. Framfor alt skal vi tenke på vår egen sjel. Det er lett å bli så opptatt med alt annet at vi glemmer vår egen sjel og vår egen frelse. [0000] Se mere

Hauge, Harald
..samtidig peker han på noe keiseren ikke kan gjøre krav på. Det finnes noe som er Guds. Noe som ikke keiseren har skapt.
[Hva mener Jesus?] at penger, økonomi og politikk er en ting, mens menneskers åndelige liv er noe annet. At en skal gi Gud sin åndelige side, mens staten kan gjøre krav på resten? Sånn omtrent? Slik argumenterte for så vidt også Quisling og NS under krigen..
[Et annet bilde] det er sånn man skal kjenne det igjen: Det som tilhører Gud, bærer Guds bilde. Og bang! Det er altså der Jesus virkelig smeller til. For nettopp dette med Guds bilde, det er jo et gammelt og viktig begrep, det, i den jødisk-kristne tradisjonen...
Mennesket, som bærer Guds bilde, er din første lojalitet. Du er kalt til å elske din neste som deg selv, og til å se Guds ansikt i dine medmenneskers ansikt. Alle sammen...Disse idealene er større enn nasjonen Norge [2018] Se mere

Helgesen, Leif Magne
[Almen, tekst ikke angitt] Er vi rause som nasjon?.. Er vi rause på Svalbard?
Jeg tror det! I hovedsum er vi rause i Longyearbyen og på fastlandet. Verdier denne dagen er klare. Vi feirer frihet og likeverd... at vi har fred.. at vi har trosfrihet, vi har meningsfrihed, vi har et demokrati hvor vi alle er med på å bestemme.
Men våre verdier blir satt på prøve.. [2019] Se mere

Riktor, Fred (Jesusnett)
Hva har så denne teksten med 17. mai å gjøre? Ganske mye... I disse maidager har vi feiret 70-årsjubileet for Norges frigjøring etter fem års okkupasjon... okkupasjon av en fremmed hærmakt. De av oss som er gamle nok til å huske noe fra den tiden, har stor forståelse for jødenes holdning til dem som svek landet sitt under krigen. Mange som ikke svek, måtte betale dyrt for det. Samtidig har vi lært noe av Jesus om tilgivelse... [2015] Se mere