Oversikt kirkeåret - Forsiden af Theol-p - Hvordan.. - Om.. - Den norske utgaven

Opdatert: 10/06/2024

4. s. i treenighetstiden - Dato:16/06/24
- Siste - Neste

Evangelium/evt annen preketekst:Mt. 16, 24-27

- Den kommende søndags tekster

Redaksjonelt: Hvordan fortaper/vinner en sitt liv/sin sjel - å hva er det som fortapes/vinnes? Mange ansatspunkter til den diskusjon!
Parallelle ord til v. 24-25 finnes i Mt. 10,32-39 (tekst til 2. juledag i DK.)
Synoptisk: Markus 8,34-9,1; Lukas 9,23-27. Den største forskjel umiddelbar å se er at bare Matteus taler om å gjengjelde menneskene deres gjerninger - mens de to andre taler om at Menneskesønnen skal skamme seg over dem, som skammet seg over ham.

Andre bibelversjoner online

| Danske oversettelsen 1992 - | Svenske oversettelsen 2000 - | Islandsk -
| Luther 1545 - | King James Version - | New International Version - De siste tre fra BibleHub, hvor flere oversettelse kan finnes umiddelbart. | Chr. III | Nestle-Alland Nt Graece -

- "Teksten denne uken" er et ressurssted for forberedelsen av søndagens preken... [Se mere om]


Den norske kirkes tekstrekkene - oversikt 3 år: Åpnes herfra (i word, pdf, excel-format)

Liturgisk / salmer

Salmeforslag på Sindre Eide sin side "Eide Forlag" Se her
Norsk Hymnologisk Forenings Salmeverktøy - kirkeårsoverveielser mm. Se her [Denne søndag ved: Mari Sønnesyn Berg]
Salmeforslag fra salmebogen 2013 Harald Kaasaa Hammer. Se her

Akkumulert forslag til denne søndag:Se her

Indeks alle N13's salmer - med lenke til NRKs Salmeboka minutt for minutt HER

Dagens bønn: Se her


Den danske "Teksten denne uge" (Bare hvis det er en tilsvarende).

The Text this Week Anbefales sterkt!.

Interlinear oversættelse af teksten. BibleHub - direkte tilgang til ord-for-ord analyse,
leksikonoppslag, prekener hvor verset inngår i teksten, kommentarer.

BibleHub - kommentarer Åpner på første verset i teksten

Kommentar/er på Working Preacher - .

Lectionary Greek

Tekstboken - aktuelle søndag (via oversigt alle tre rekkene)

Til eksegesen: En må legge merke til at "sjel" v. 26 er oversettelse af ordet "psyke" som i v 25 oversettes med "liv" - den danske oversettelse har "liv" alle steder. Den engelske i "Interlinear oversettelse" oversetter som den norske. (Også King James og Luther 1544). - Lectionary Greek gennemgår oversettelsen av psyche - og mener at man bør oversette "liv" alle steder.
Redaktøren har laget oversiktlig opstilling og satt inn overveielser om "universel frelse" kontra "evig fortapelse" Se mere - i tillegg har nå også preken hans til dagen fått et link (under)
Vers 27 "skal komme" - verset indledes med "melei". Det betyr at noe forestår - "skal til å komme" - dvs uttrykk for nærforventningen. (Fx. jfr. Fil. 4,5).

Sakprosa til kapitlet: Mt. - 16 [En del dansk litteratur, men også internasjonal] Kun direkte lenke ved evangelietekster. Andre tekster: Gå via Oversigt bibelskrifternes indeksering

Forskjellige sitater til teksten - ofte fra "Faglitteratur til kapitlet" [På det språk de er krevet på]:

En eksistensteologisk posisjon finner vi hos Heinrich Ott:
En rettferdiggjørelse av den truede, ja de facto til tilintetgjørelse dømte menneskelige eksistens, skjer fullt og helt der, hvor den dialogiske åpenhet, som mennesket er bestemt til, blir gjenopprettet. Dette skjer imidlertid i tro, der, hvor mennesket ikke holder fast på seg selv, ikke vil bevare sitt eget liv, som han jo akkurat derved fortaper (Matteus 16,25), men derimot lever ut av det ikke-synlige (Unsichtbaren) og det som ikke er til å forføye over, og ut av det skaper styrken til å klare (Bestehen der sichtbaren Situationen) de gitte situasjonen, synlige og erkjennbare, som trer en i møte. (s. 295, Die Antwort des Glaubens). De tyske tekst - med litt mere -

Hvis jeg (redaktøren) skulle lage en moderniserende, tolkende oversettelse av v 25-26 vil det bli:
"Den som vil frelse sig selv, og har det som mål, vil miste seg selv. Men den som gir slipp på seg selv i troen på meg, vil vinne seg selv - sitt egentlige selv. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt egentlige selv?
Jeg gjør det med tanke på at Jesus ikke sa psyke, men kan mye vel ha brukt på det ordet som står i første mosebok, kap 2, om skapelsen av mennesket blåste livspust i nesen på det og mennesket ble en levende skapning. ("Nefesh" på hebraisk, i LXX oversatt med akkurat ordet psyke, og veldig ofte i andre oversettelser med "sjel". Norsk 1930 "sjel" - Dk1992 "et levende vesen"). Et levende vesen har 1. Mos. 2,19 for seg: Også der brukes nefesh om dyrenes skapelse/liv. Men "nefesh" brukes i Gammel Testamente fra å bety "selv" til rett og slett levende (vesen). De mange muligheter å oversette nefesh, som er brukt i 713 bibelvers, får vi god oversikt over her. Siden hevder at bare 10% oversettes med sjel: Se her .
Ved at oversette med "egentlige selv" trekker jeg kanskje i eksistensteologisk retning (jfr over)! Det er ikke heller verst! - ksf.

En helt anden vektlegging: I Appendix til Konkordieformelen. Appendix er fortegnelse over bevidnelser af Jesus majestæt OG menneskelighed. Her citeres Mt. 16,27 men ikke sidste halvvers (om løn til enhver efter det han har gjort) som man måske ellers gerne ville have en reformatorisk overvejelse over! (Det er det eneste sted i Die Bekenntnisschriften, hvor der refereres til perikopen) derimod første halvvers, Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet, altså virkelig er Gud.

Et væsentligt aspekt ved et liv i efterfølgelse af Kristus er en villighed til at udhoide forfølgelser, ligesorn Jesus også selv gjorde det (jf. fx Matt 16,24-25). Det er også vanskeligt at fastholde en sådan teologisk betoning, hvis ikke man opererer med kirken som en særlig social størrelse. Som det fremgår af ovenstående, mener jeg, at centrale træk ved nytestamentlig ekklesiologi, eskatologi og etik implicerer at normalsituationen for den kristne kirke er, at den ikke udgøres af alle, men kun af nogle. Dette kan man så vælge at ignorere, men man bør i så fald være sig bevidst, at man dermed ændrer på nogle helt fundamentale aspekter af og strukturer i den teologiske tænkning om kirken, som blev udviklet i de tidlige kristne menigheder. Jeppe Bach Nikolajsen s. 18 i Kirkens Rolle i et pluralistisk Samfund

"Følg efter mig" siger Jesus. Denne efterfølgelse rummer,..., lidelse, kors, død. I et ejendommeligt logion beskriver Jesus denne efterfølgelsens delagtighed i Hans lidelse og død under billedet af en dåb og et bæger, et logion, som på en hemmelighedsfuld måde peger frem mod menighedens dåb og nadver. Mk. 10,38-39: Men Jesus sa til dem: "Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?" 39 "Det kan vi", svarte de. Jesus sa til dem: "Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med" Skabelse og Genløsning Regin Prenter, s. 498

[854/tr04-h ]

Religionspedagogiske notater (Ofte på dansk): -|-
-|- -|- -|- -|-

Norske preken/eksegesesider - generelle:
Knuts prekenside: Se her
Det norke prekeskap: Se her

Forskjellige online prekensamlinger:
Predigtdatenbank - oversigt via bibelskrift (Tysk, vist omfattende, samling af prekener
Predigten - online - Calwer Verlag - via bibelskrift (Tysk - prekener online
BibleHubs prekensamling En overveldende mengde engelske prekener - klikk på "sermons" i menylinje

Prekener og tekstoverveielser on-line:
[Sitatene er noen ganger bare den innledende linjen og / eller avslutningen. Og et sitat fra teksten karakteriserer ikke nødvendigvis hele preken - men klikk inn og se hele preken]

Frandsen, Kristen Skriver
[Om oversettelsen av liv/sjel].. Det ord Jesus brukte for psyke/liv/sjel har vært "nefesh"... den livsånde Gud innblåste i mennesket, da det ble skapt... - forstå det som "ens selv", den en er. Ens selv er den ramme, hvori det Guds bilde, som mennesket er skapt i, befinner seg. Hvis alt går opp i å frelse seg selv, den ytre rammen, for sin egen skyld, går det galt, så mister man sitt egentlige selv. Selve bildet blekner bort og mistes i al den konsentrasjon om rammen. [2021] Se mere

Grønvik, Knut
Det Jesus kaller oss til, er altså ikke livsfornektelse, ikke tap av selvrespekt, ikke falsk ydmykhet, ikke selvplaging. Det han vil, er at vi skal nekte å sette egne behov foran alt og alle. Nekte å la egen nytelse og egen trygghet være livets mål og mening. [1931] Se mere

Hammer, Harald Kaasa
Bots-kristendom er nødvendig. Men hvis ikke boten fører til omvendelse og oppgjør, da sirkler jeg bare rundt mine nederlag, og jeg ender i skammen. Noen av oss er vokst opp med et selvbilde fullt av skam. Jeg og det jeg er, er bare en skam og en belastning for Gud. Mitt eneste håp er at han skaper noe nytt i meg, og at alt som er meg og mitt forsvinner, - jo før jo heller. Når vi speiler oss i denne teksten, så stråler det lys inn i denne bakgrunnen. ®Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?¯ Hva er denne sjelen som Jesus snakker om? Den som er mer verdifull enn hele verden? Bærer jeg en verdi som jeg ikke har lov å drukne i bot og syndsbekjennelse? [2006] Se mere

Svenning, Knut
Det riktige er å si at fortapelsen er en realitet for alle mennesker som ikke har en levende tro på Jesus, men frelsen er en mulighet, forutsatt at man gjennom dåpen og troen tilhører Jesus Kristus. Det finnes nemlig ingen frelse uten troen på Jesus. I dag minner Jesus oss om at det kommer en dag da det store skillet blir synlig. [2006] Se mere


Teksten denne uken redigeres av Kristen Skriver Frandsen, konsulent [Se mere], i samarbejde med Thala Juul Holm, sokneprest i Rissa og Stadsbygd.